MAYFLOWER II: En replika av de
...
MAYFLOWER II: En replika av den originale Mayflower ligger til kai i Plymouth i Massachusetts. Foto: David Goldman / AP / NTB
debatt
Fra urfolkharmoni til kanten av stupet
Del
Om det ventede presidentskiftet vil være det samme som å helle olje på vannet i splittelsenes USA, så er det i så fall oppstått en rasemessig ro av svært begrenset varighet. 

Den 16. mars 2021 var det 400 år siden at de engelske pilegrimene fra emigrantskipet Mayflower fikk celebert besøk i den nystiftede kolonien Plymouth i Maine.

Bare få måneder etter at skipet seilte inn i trygg havn på østkysten i oktober 1620 kom abenaki-indianeren Samoset for å hilse på. Han forbløffet innvandrerne ettertrykkelig, ved å uttrykke seg på engelsk – og han spurte dem om de hadde øl!

Det viste seg at han hadde lært noen engelske gloser av fiskere som hadde slått seg ned ved Maine-gulfen. Samoset tilbrakte natten hos pilegrimene, og i løpet av kort tid utviklet det seg et handelsforhold hvor flere andre høvdinger etter hvert kom med.

Mayflower-jubileet ble i Norge forbigått i dyp stillhet. Men i virkeligheten markerte det selve opptakten til Amerika – det lovede land.

1600-tallets første møte med urfolket i Maine står i en dramatisk og skremmende kontrast til splittelsene i dagens USA. Europeernes møte med landets første folk var preget av velvilje og harmoni.

Kimen til splittelse var imidlertid allerede sådd da Mayflower ankom senhøstes 1620. Året før ankom et annet skip – med utgangspunkt i Afrika. Den første slavetransporten til den sørlige del av landet var et faktum.

Det var en transport som aldri burde ha funnet sted. Og den etterfølgende, århundrelange historie av slaveskip og slavehandel burde aldri ha skjedd.

Men USAs ledere og landets jordeiere og industrimagnater ville det slik det ble. Bomullsboomen førte til et voldsomt oppsving i handel med og tilstrømning av slaver, og det var Afrika som leverte dem.

Da USA innførte forbud mot slavehandel i 1808 var det altfor sent. Mye av dagens elendighetsbeskrivelser skyldes i bunn og grunn at amerikanske ledere ikke var fremsynte nok til å ane hvilken ubeskrivelig ulykke man hadde lagt opp til.

Engelske puritanere som hadde gått kraftig lei av kirkelig overherredømme i hjemlandet, kom et tiår etter de cirka 100 settlerne fra Mayflower.

Selv om settlerne hadde stått for den første permanente, engelske bosetningen i New England, var det puritanerne som kort tid etter kom til å sette preg på kolonien i Maine.

De hadde alvorlige hensikter. Gjennom sin puritanske tro og et eksemplarisk levesett ville de «purify» Amerika.

De slo seg ned nord for Plymouth – i området som nå bærer navnet Boston. De var dessuten tallrike, og de hadde gjennomslagskraft og levedyktighet.

Dermed var settingen ferdig – for det USA vi i dag trodde vi kjente etter nøyaktig fire hundre år.

Det USA vi trodde vi kjente, med de beste europeiske tradisjoner og et sunt samkvem mellom troende mennesker, er i ferd med å smuldre mellom fingrene på amerikanske politikere.

Landet har i dag sin 46. president etter at George Washington ble valgt som den første amerikanske president i 1789 – hele 169 år etter Mayflower. Og dagens aldrende president makter kanskje ikke å stå løpet ut etter valget i november 2020.

Joe Biden kommer nokså sannsynlig til å bli avløst, trolig av sin «fargede» visepresident Kamala Devi Harris, som tilhører en familie i Tamil Nadu i Sør-India – og hvis far er født i Jamaica.

Om det ventede presidentskiftet vil være det samme som å helle olje på vannet i splittelsenes USA, så er det i så fall oppstått en rasemessig ro av svært begrenset varighet.

Intet kan lenger roe gemyttene i et USA så herjet av politiske nedrigheter – i dette mangfoldet av 330 millioner mennesker, hvorav cirka 13 prosent er afroamerikanere.

Slavehandelen ga støtet. Senere er det bare blitt verre, sekel for sekel. Og i tillegg har islam gjort sin entré, med sine spesielle krav om påberopte hensyn – som alle andre «må» imøtekomme.

Det er en avgrunn herfra i retrospekt gjennom amerikansk historie – til det ideelle møtet mellom stammer i Plymouth den 16. mars 1621.

Det første møte var preget av harmoni og velvilje. Men det skulle snart bli verre. Dagens situasjon lover ille. Den er grotesk, nærmest ubeskrivelig – og fremtiden er uforutsigbar. Dette er ikke alene de «hvite»s skyld. Men slaveimporten fra Afrika burde aldri ha funnet sted.

einar kr. holtet,urfolk,debatt,meninger,mayflower