Menigheter som ber

Gud er på ferde i Norge. Det pågår en gryende bønnevekkelse i landet.

Gud er på ferde i Norge. Sammen for Hans ansikt 2021 ble et vitnesbyrd om det. Ekstra gledelig er det å se at så mange unge mennesker reiser seg og tar sin plass i bønn for landet. Nå er tiden kommet for flere menigheter som ber!

I forkant av de fleste større vekkelser eller bevegelser fra Gud opp gjennom kirkehistorien, er det framfor alt to ting vi ser skje: det er inderlig bønn, og det er sann enhet.

Ikke nødvendigvis slik at «hele kirken» er overgitt til bønn, eller at alle i en menighet, eller på et sted forenes i sterk enhet.

Men vi gjenkjenner igjen og igjen disse faktorene, at en «kritisk masse», et antall mennesker, lar seg føre sammen av Gud i bønn, gjerne med utgangspunkt i en bønnegruppe, en menighet, eller en by.

Det er mennesker som har fått øye på løftet i 2.Krøn 7,14 og ydmyket seg for Herren. De har latt seg inspirere og kalle til bønn for å søke Hans ansikt, og de er villige til å omvende seg der det er nødvendig.

De har latt Gud arbeide med dem for å føre dem sammen, hjerte til hjerte, slik at de kunne bli bønnesvar for Mesterens egen bønn om enhet i Joh 17.

Disse små eller større bekkene av liv, har i mange tilfeller gjennom historien blitt til elver av vekkelse og forvandling av by og land.

Marie Monsen var en av dem som sterkt lengtet etter Åndens vekkelse i sin generasjon da hun reiste ut som misjonær til Kina: «I de første pionerår leste jeg nesten daglig Apostlenes gjerninger og kunne stadig konstatere at det var liten likhet mellom arbeidet beskrevet der og vår tids misjonsarbeid (…) Det første lysglimt i dette problem for meg kom da vi fikk høre om vekkelsen i Korea fra 1907 og utover. Den var mektig og hadde begynt med en bønnevekkelse blant misjonærene. Den som kunne ha reist dit og fått hentet noen glør nedover til vårt felt! Veien dit var lang og kostbar. Penger til en slik reise hadde jeg ikke. Bønn om og venting på penger endte med den klare erklæring; ‹Det du vil oppnå med den reisen, kan du få her du er, som svar på din bønn.› Ordene ble en veldig utfordring. ‹Så da vil jeg be til vi får den!› ble mitt høytidelige løfte.»

Så gjorde Marie Monsen det, og fikk svar.

Tenk om Gud kunne finne menn og kvinner i dag som vil si som Marie Monsen: «Da vil jeg be til vi får den»! Eller enda bedre: Hele menigheter i Norge som sier «vi vil be til vi får se det Marie Monsen fikk se, det Hans Nielsen Hauge så, eller det Fredrik Franson var med på og Thomas B. Barratt opplevde. Vi vil ha det i vår generasjon!».

Vi har observert forbedere i Norge som ligner Anna og Simeon i tempelet, som har levd et langt liv i bønn. Vi har også sett bønnegrupper og bønnemiljøer i trofast bønn uke etter uke.

Nå tror vi tiden er kommet for at hele menigheter kommer sammen og tar opp igjen regelmessige bønnemøter for folk og land.

Det er igjen på tide med «Be for alle mennesker og alle i høye stillinger» – bønnemøter i menighetene rundt om i landet, online, ute i det fri, i hjemmene, på arbeidsplassene, studiestedene, skolene og i forsamlingslokalene. «Fremfor alt, be!»

I februar kom et sted mellom 500 og 1000 mennesker sammen til en stor digital nasjonal bønnekonferanse: «Sammen for Hans ansikt.»

Vi har det siste året mer enn noen gang arbeidet på hver våre steder, i våre egne «bobler», og det var svært oppmuntrende å oppdage at da vi kom sammen så hadde Ånden talt til oss om mye av det samme.

I nord, vest, sør og øst runger kallet: «Hvis da dette folket som mitt navn er nevnt over, ydmyker seg og ber, søker meg og vender seg bort fra sine onde veier, skal jeg høre dem fra himmelen, tilgi dem syndene og lege landet.»

Gud er på ferde i Norge. Det pågår en gryende bønnevekkelse i landet. Sammen for Hans ansikt 2021 ble et vitnesbyrd om det. Ekstra gledelig var det å se at så mange unge mennesker reiser seg og tar sin plass i bønn for landet.

Og samtidig som vi observerer dette, vil vi appellere til kirker og menigheter om og i enda større grad omfavne alle disse bekkene, disse forløperne som bønneledere og bønnegrupper og bønnehus utgjør.

Gi dem rom og hjelp dem så det kan fortsette å vokse. Og la kirkene igjen bli et bønnens hus!