Hvite som reiser ut for å hjelpe mennesker med andre hudfarger

Det er ikke gitt at vi finner lokalt helsepersonell som har kombinasjonen av tilstrekkelig grunnkompetanse som kirurg og viljen til å operere folk for en svært lav «egenandel». 

Vi i Mercy Ships «står lagelig til for hugg» med tanke på kritikken av hvite mennesker som reiser ut for å hjelpe mennesker med andre hudfarger under andre himmelstrøk.

«White Savior Complex» kalles det gjerne. I den andre enden av skalaen finner vi «Hjelp til selvhjelp», som har blitt holdt fram som den beste modellen for bistand. Altså gi folk verktøyene de trenger for å hjelpe seg og sine der de er.

Dette er en svært viktig diskusjon, og vi deltar veldig gjerne. Vi i Mercy Ships befinner oss i en litt spesiell situasjon fordi kompetansen vi har er svært spesialisert. Den krever mange års legeutdanning og videre spesialisering innen felt som plastisk kirurgi og ortopedi.

Det er ikke gitt at vi finner lokalt helsepersonell som har kombinasjonen av tilstrekkelig grunnkompetanse som kirurg, slik at de faktisk kan lære de avanserte inngrepene, og viljen til å operere folk for en svært lav «egenandel».

Altså befinner vi oss i en slags «forhandlingssituasjon» der vi både må gi hjelp direkte og samtidig bidra til at lokalt helsepersonell kan øke sin kompetanse og gradvis og over tid ta over mer av de kirurgiske inngrepene som vi utfører om bord på vårt sykehusskip.

Et eksempel på dette er store svulster i ansiktet. Dette er et utbredt problem i Vest-Afrika der vi ligger til kai med sykehusskipet vårt. Vi får inn pasienter med store og tidvis enorme svulster i ansiktet.

For mange har det begynt med litt tannpine, men fordi de ikke har råd eller tilgang til en tannlege eller kirurg, får problemet utvikle seg så det til slutt blir livstruende.

Svulsten blokkerer til slutt både svelg og luftveier så pasienten blir kvalt eller sulter i hjel. Å fjerne en slik svulst krever kompetanse og erfaring.

Ofte opererer kirurgen i nærheten av hovedpulsårene, og andre vitale funksjoner som svelg, øre og øyne. Vi erfarer dessverre at slik kompetanse er svært utilgjengelig for mennesker som lever i fattigdom.

Ly Cheick fra Guinea kunne fort ha fått en slik skjebne om det ikke var for samarbeidet vårt med Gamal University i hovedstaden Conakry.

Tidligere ble tannlegene der uteksaminert uten praksis. De ble altså tannleger uten noen gang å ha praktisert i en levende munn. I samarbeid med universitetet har vi installert tolv tannlegestoler i det som kan kalles en moderne klinikk.

Men heller ikke her har tannlegene den nødvendige kompetansen for å fjerne svulster i ansiktet så store som håndballer. Men vi har fått installert noe så grunnleggende som et røntgenapparat. For det er det ingen selvfølge at man finner i en tannlegeklinikk i Guinea.

Ly kom til klinikken ved Gamal University på grunn av tannpine, men fordi tannlegen hadde tilgang til røntgen, oppdaget han at Ly ikke hadde hull i en tann. Nei, det var mye mer alvorlig. Han hadde en svulst i overkjeven på størrelse med en golfball.

Professor i kjevekirurgi Raphiou Diallo ved Gamal University, har spilt en nøkkelrolle i samarbeidet mellom oss og universitetet. Han har deltatt under avanserte inngrep på pasienter ombord på vårt sykehusskip når vi har ligget til kai i Guinea.

Han er derfor kompetent nok til å kunne fjerne en slik svulst, og på grunn av samarbeidet med Mercy Ships, kan universitetet tilby gratis kirurgi, akkurat som vi gjør om bord på skipet.

Vi tror dette en god miks der vi kommer med tung kompetanse, som er mangelvare i de landene vi besøker, samtidig som vi jobber målrettet og langsiktig for å bygge opp slik kompetanse lokalt.

Men der det ikke er på plass, vil vi fortsette å gi hjelp direkte på tross av at noen kan finne på å beskylde oss for «The White Savior Complex».