«Jeg hadde regnet med en noe annen fremstilling av viktige og nyanserte politiske saker enn det Dagen har presentert både før og etter Trump vant valget i 2016», skriver Åse Ingjerd Grønlund.

Dagens egen «trumpisme»

Egentlig minner avisens dekning av Trump-perioden meg mest om medias holdning i Midtøstenkonflikten, og jeg må innrømme at jeg hadde regnet med en journalistikk på et noe høyere nivå i en avis som Dagen.

Jeg kan ikke la være å gi uttrykk for min skuffelse over Dagens holdning med påfølgende dekning av Trumps politikk under hans fireårige presidentperiode.

Jeg hadde regnet med en noe annen fremstilling av viktige og nyanserte politiske saker enn det Dagen har presentert både før og etter Trump vant valget i 2016.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Som et svar til et par medlemmer av Palestinaorganisasjonen Sabels venner i avisen 19. januar gir avisen klart uttrykk for sitt ståsted.

Jeg siterer: «Helt i fra nominasjonskampen i Det republikanske partiet våren 2016 har vi advart mot Donald Trump. (...) Gjennom hele presidentperioden har Dagen advart mot Trumps bøllete opptreden, hans grunnleggende udemokratiske innstilling, misbruket av kristne symboler, den ekstreme polariseringen, løgnene og konspirasjonsteoriene».

Riktignok prøver sjefredaktøren i samme artikkel å rette opp avisens ensidige kritikk av Trumps administrasjon, ikke bare i forhold til Israel og Midtøsten, men også på andre viktige områder.

Men dette er kommet for sent. For det skulle så absolutt ha vært tilstede på en naturlig måte under den lange fireårsperioden, i hvert fall hvis en ville forvente tillit til avisen som en troverdig informasjonskilde.

Egentlig minner avisens dekning av Trump-perioden meg mest om medias holdning i Midtøstenkonflikten, og jeg må innrømme at jeg hadde regnet med en journalistikk på et noe høyere nivå i en avis som Dagen.

Nyansert, saklig og troverdig journalistikk kan ikke bestemmes av fordommer og holdninger. Det får vi nok av i vår tid.

Jeg håper derfor at avisen tar et oppgjør med sin tidligere «trumpisme», samtidig som de fremover inntar et noenlunde reflektert syn på sin «heiakandidat» president Biden og hans rådgivende team.

Det er tross alt politiske realiteter, og ikke personanalyse som er av interesse i dekningen av hva som foregår i ett av verdens mest betydningsfulle stater.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Les også
Kristen trumpisme ved veis ende
Les også
Dagens oppgjør med trumpismen
Les også
Trumps positive Midtøsten-politikk