«Om det er viktigere for oss å holde hjulene i gang enn at relasjonen til Kristus bli stadig sterkere står vi i stor fare for å få et velfungerende maskineri framfor å være en åndelig bevegelse», skriver Endre Stene (bildet). Foto: Privat

Hvem trenger ikke å lytte til hva Herren har å si?

Om vi i dag sluttet med alt vi holdt på med og begynte kun med dette – bibellesning og bønn – hva ville skjedd?

Fjorårets kanskje viktigste overskrifti Dagen sto på trykk 18. desember: «Slutter som pastor – ønsker å bli bedre kjent med Gud».

Å lese den var nesten som å komme på «hellig grunn».

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Etter 20 år som pastor i Bedehuskirken på Bryne forteller Thomas Rake at han vil slutte fordi han ønsker seg «et lavere tempo og en langsom spiritualitet».

Han sier han opplever «en dragning, en lengsel etter noe som ikke kan måles og som ikke er resultatorientert. Det handler om et fellesskap og en relasjon til Gud.»

Kristen-Norge har stort behov for menighetsledere. Skulle alle pastorer gjøre som Rake ville mange menigheter og forsamlinger stå uten hyrder. Samtidig kan det vel vanskelig finnes en bedre beslutning for en pastor enn å søke en nærmere relasjon med Gud.

Kanskje skulle mange kristne ledere gjort det samme. Stoppe opp, slutte. Ikke fordi arbeidet, tjenesten og oppgaven er uviktig. Men hvis ikke foreningen med Jesus er sterk og fortrolig har ikke det vi holder på med åndelig bærekraft.

Rakes avgang som pastor minner oss om at det viktigste ikke er å holde arbeidet ved like. Det er det relasjonen med Kristus som er. Har vi denne bevisstheten?

Den lutherske teologen Christian Scriver (1628 –1693) var som overhoffpredikant ved fyrstedømmet Quedlinburg ikke ukjent med pomp, prakt og makt.

Kanskje nettopp derfor understrekte han at målet med all forkynnelse er «å føre sjelene til inderlig samfunn og forening med Kristus».

Om det er viktigere for oss å holde hjulene i gang enn at relasjonen til Kristus bli stadig sterkere står vi i stor fare for å få et velfungerende maskineri framfor å være en åndelig bevegelse.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Jeg spør meg ikke sjelden om vi har for mye arbeid som skal holdes ved like. Er det noe vi rett og slett skulle slutte med og legge ned?

Hans Johan Sagrusteni Bibelselskapet forteller i boken «Rik Bibelbruk» om hvordan det har skjedd en åndelig fornyelse blant kinesiske kristne. Mange tusener samles nå jevnlig til en ting: Bibellesning.

Ved to anledninger har jeg sammen med elever fra Fjellheim Bibelskole med selvsyn fått møte den gryende vekkelsen blant egyptiske kristne. Det hele begynte med at kristne ledere for noen tiår siden samlet seg til jevnlig bønn.

Lek med tanken: Om vi i dag sluttet med alt vi holdt på med og begynte kun med dette – bibellesning og bønn – hva ville skjedd?

Da Egil Grandhagen sluttet som generalsekretær i NLM i 2001 sa han at han savnet å få muligheten til å lede mennesker til Jesus. Pinseleder Emanuel Minos uttrykte den gang at Grandhagens uttalelse stilte ham selv på hellig grunn.

Når kristne ledere trer tilbake fordi de kjenner på en lengsel etter å leve tettere på medmennesker og i et nært fellesskap med Gud, blir de forbilder for oss alle.

For hvem trenger ikke å lytte til hva Herren har å si?