Ydmykelse av armenerne
Selv om russiske fredsstyrker skal være utplassert i konfliktområdet de neste fem årene, ser fremtiden mørk ut for armenerne.
En fredsavtale inngått 10. november mellom Armenia, Aserbajdsjan og Russland, satte sluttstrek for en seks uker lang krig i Nagorno-Karabakh.
Avtalen er en triumf for Aserbajdsjans diktator Alijev og en ydmykelse for Armenias statsminister Pasjinjan.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Avgjørende for utfallet av krigen var Aserbajdsjans erobring av Shushi, den strategisk viktigste byen i Karabakh, som ligger høyt oppe i fjellene, noen kilometer ovenfor hovedstaden Stepanakert.
Historien viser at kontroll over Shushi også tidligere har spilt en avgjørende rolle. Den armenske befolkningen ble nesten helt utryddet under Shushi-massakren i 1920, året før det sovjetiske Kaukasus-byrået forærte Aserbajdsjan hele det gamle armenske landområdet.
Da armenerne i 1992 vant slaget om Shushi, var det et første skritt mot deres endelige seier i den første Karabakh-krigen som sluttet to år senere.
Aserbajdsjan var langt bedre forberedt, både strategisk og våpenmessig. De hadde Tyrkia som aktiv støttespiller, et høyt antall leiesoldater fra Syria, moderne og avanserte våpen, og et forsvarsbudsjett som enkelte år har oversteget hele statsbudsjettet til Armenia.
Selv om russiske fredsstyrker skal være utplassert i konfliktområdet de neste fem årene, ser fremtiden mørk ut for armenerne.
Borte er den livsviktige buffersonen rundt den nå russisk-kontrollerte Lachin-korridoren, som er eneste forbindelseslinje mellom Karabakh og Armenia.
Følgelig er det gjenværende armensk-kontrollerte området helt omringet av Aserbajdsjan. Om fem år vil aserbajdsjanske soldater lett kunne bryte korridoren og gå til angrep på regionens resterende armenere.
Aserbajdsjans bombing av katedralen i Shushi og den nylige taggingen på veggene, kan være et forvarsel om et nytt kulturelt folkemord. Både i den aserbajdsjanske eksklaven Nakhitsjevan og i tyrkiske Vest-Armenia har man utslettet spor etter den armenske urbefolkningen.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
I et økonomisk kriserammet Armenia finner det nå sted voldsomme demonstrasjoner mot Pasjinjan. Midt oppe i det hele må myndighetene håndtere en flyktningstrøm fra Karabakh.
Aserbajdsjanerne hoverer og strør salt i såret, både i sosiale medier og fra presidenthold. Dessverre har Alijev rett når han i skadefryd fremhever at fredsavtalen er en ydmykelse for Pasjinjan.
Det er ikke bare Armenia som tapte denne krigen. Tapte gjorde også demokratiet og rettferdigheten.
