Bibelsk sionisme enkelt forklart

Når man mener at jødene har en rett til å bosette seg i Israel, så er man kort sagt en sionist.

De fleste -ismer er av en karakter som ikke er i harmoni med evangeliet, ofte er det tvert imot: Nazisme, fascisme, islamisme, ateisme, buddhisme, hinduisme og så videre. Imidlertid er det en -isme som er annerledes og det er sionismen (kanskje det også er flere).

Store Norske Leksikon innleder forklaringen på hva sionisme er med følgende: «Sionisme er opprinnelig betegnelsen på det jødiske folkets ønske og håp om å vende tilbake til sitt gamle hjemland i landet Israel (Eretz Israel)».

Når man mener at jødene har en rett til å bosette seg i Israel, så er man kort sagt en sionist. Dette kan alene være forankret i historie og internasjonal lov med utgangspunkt i jødenes eldgamle tilknytning til landet og prosessen som er knyttet til Balfour-erklæringen, San Remo-konferansen og Folkeforbundets Palestina-mandat.

Ved siden av dette kan man tro på den bibelske sionismen. Det følgende er en enkel oppsummering av denne. I alle kirkesamfunn og trosretninger er det ulike nyanser og forståelser av forskjellige sider ved Guds ord, slik er det også blant Israels kristne venner. Likevel:

1) Pakten: Jødenes særskilte rolle i Guds store frelsesplan som spenner over årtusener er helt unik, denne rollen er forankret i Guds utvelgelse og pakt med Abraham og hans etterkommere. Denne pakten innebærer at Gud har utvalgt det jødiske folk og gitt dem et land, 1. Mos 15.

Pakten bleikke inngått av Abraham, men suverent og ensidig fra Guds side. Hverken Abraham eller hans etterkommere kan derfor bryte pakten, men det er ikke frelse i denne pakten. Frelsen er kun tilgjengelig i den nye pakt ved Jesus.

2) Hensikten: I Guds kall til dette folket sier Gud til Abraham i 1. Mos 12.3: «i deg skal alle slekter på jorden bli velsignet». Dette peker på evangeliet, sier Paulus i Gal. 3.8. Med andre ord ble jødene utvalgt for å bringe frelse til en verden som ligger i det onde.

Jesus oppsummerer det slik: «frelsen kommer fra jødene» Joh 4.22. Det er ikke slik at Gud elsker dette folket mer enn andre, hans kjærlighet til alle er betingelsesløs og uten grenser. Derimot er dette folket utvalgt til et særskilt oppdrag her i verden.

3) Landet: I paktsinngåelsen ble det gitt dem et land, det landet skulle bli arenaen for alle de store hendelsene i frelsesplanen. Her åpenbarte Guds seg for dem, her ble Guds ord gitt dem, i det hele tatt utspant (for det meste) denne historien seg i dette landet.

4) Jerusalem: I landet Israel har byen Jerusalem en hovedplass. Alle de store hendelsene i frelsesplanen har utspilt seg og kommer til å finne sted i denne fysiske hovedstaden.

Det er trolig her Gud åpenbarte et annet offer når Abraham skulle ofre Isak, her var Gud midt iblant sitt folk når tempelet ble innviet og Hans herlighet fylte huset, i denne byen fant selve episenteret av frelsesplanen sted når Jesus roper ut på korset «Det er fullbrakt», i denne byen ble Han gravlagt og stod opp igjen, fra utsikten utover denne byen reiser Jesus hjem til himmelen fra Oljeberget, og i denne byen blir den Den Hellige Ånd utøst på pinsedagen.

Det er ikke for ingen ting at Jesus sier at vi ikke skal sverge ved Jerusalem, fordi det er «den store kongens by». Mange kristne tror også at Jesus kommer tilbake til denne byen og setter sine føtter på Oljeberget.

5) Gjeninnsamlingen: Jødene ble fordrevet i år 70 og endelig i år 135 e.Kr. Dette ble innledningen på en lang epoke som for eksempel Moses beskriver i 5. Mos 28.

Samtidig taler både Moses og nesten alle profetene om at jødene en dag skal tilbake igjen, rettere sagt: Gud skal hente dem hjem til landet han en gang gav dem.

Amos 9:«Jeg fører tilbake de bortførte fangene av Mitt folk Israel. De skal bygge opp igjen de ødelagte byene og bosette seg der. De skal plante vingårder og drikke vinen fra dem. De skal anlegge hager og spise frukten fra dem. Jeg skal plante dem i deres land, og de skal aldri mer rykkes opp fra sitt land, det Jeg har gitt dem, sier Herren din Gud».

Og Jeremia forkynner i kapittel 31.10: «Hør Herrens Ord, dere folkeslag, og forkynn det for fjerne kyster og si: Han som spredte Israel, skal samle ham, og Han skal vokte ham slik en hyrde vokter sin flokk.»

Det har aldri tidligere skjedd at et folk har blitt fordrevet fra sitt land, for så å komme tilbake etter flere århundrer. Men dette er jødenes historie nedfelt i Bibelen før det skjedde. Dette bygger ikke på spekulative teorier, men er tvert imot en erkjennelse hva som skjer i dag i lys av Bibelen.

6) Åndelig: Bibelen beskriver også at når folket kommer hjem til landet så vil det føre til en åndelig forandring, Esekiel 36:

«For Jeg skal ta dere fra folkeslagene og samle dere fra alle landene, og Jeg skal føre dere inn i deres eget land. Så skal Jeg stenke rent vann på dere, så dere skal bli rene. Jeg skal rense dere fra alle deres urenheter og fra alle deres avguder. Jeg skal gi dere et nytt hjerte og gi dere en ny ånd i deres indre».

I det store bildet er det i kjølvannet av hjemkomsten til landet at Gud kommer til å gjøre et verk i deres indre. Paulus skriver om de fantastiske ting som Gud her skal gjøre i Rom 11 hvor han konkluderer «Slik skal hele Israel bli frelst».

7) Menigheten: Ut fra erkjennelsen av Guds fortsatte pakt med dette folket og ut ifra forståelsen av deres unike rolle i Guds store frelsesplan tror vi at vi har et særskilt ansvar ovenfor dem.

De har betalt en ubeskrivelig pris gjennom historien. Paulus underviser om dette i Rom 11 og i Rom 15.27 slår han fast at vi står i gjeld til dem.