Et Norge med bedre beredskap
Enhver regjerings viktigste oppgave er å trygge landet, grensene og innbyggerne.
Trygghet er en forutsetning for frihet. Derfor må også trygghet og sikkerhet gjennomsyre alt vi foretar oss.
Dessverre er det ofte slik at trygghet og sikkerhet er noe vi merker på kroppen først når beredskapen ikke er god nok. Da er det som regel for sent, og konsekvensene kan bli katastrofale. Dette så vi under terrorangrepet 22. juli 2011.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Norge skal være forberedt på å håndtere krig, kriser, alvorlige hendelser og et stadig mer komplekst trusselbilde, og arbeidet med sikkerhet og beredskap, både sivil og militær, er noe regjeringen har høyt på dagsorden.
I mars styrket vi politiet med 400 midlertidige stillinger. Nå vil vi gjøre disse stillingene permanente. Det betyr at vi når målet om 2 politifolk per 1000 innbygger – og får den sterkeste politibemanningen i moderne tid.
Politiet har fått tre nye politihelikoptre med transportkapasitet. Beredskapstroppen har økt bemanningen med over 50 prosent siden 2013, og er nå tilgjengelig på fem minutter døgnet rundt.
De første av de 16 nye redningshelikoptrene som skal erstatte dagens Sea King-helikoptre, ble nylig satt i drift. Alle skal være i drift i løpet av 2022 og vil ha langt bedre rekkevidde, større hastighet og betydelig bedre evne til å operere i dårlig vær enn dagens helikoptre.
Innføringen av fremtidsrettede kapasiteter som F-35 jagerfly, P-8 maritime patruljefly og nye kystvaktskip vil gi økt tilstedeværelse og kampkraft. Disse ressursene er også viktige i søk og redningsoperasjoner i havområdene utenfor Norge.
Samtidig som en tilfører nye og flere ressurser, må en også sørge for mer og bedre samhandling mellom de ulike beredskapsaktørene. Vi er i gang med å samlokalisere nødmeldingssentraler for brann- og redningsvesenet med operasjonssentralene til politiet. Dette sikrer at etatene varsles tidlig og ivaretar behovet for innsats og koordinering – uavhengig av hvem som mottar første melding. Nødnett er tatt i bruk i hele landet.
I statsbudsjettet for 2021 foreslår regjeringen penger til etablering av en ny fagskole for utdanning av brann- og redningspersonell ved Norges brannskole i Tjeldsund. Når skolen står ferdig vil den utdanne 160 brann- og redningspersonell hvert eneste år.
Det gis også penger til en egen redningsskøyte og fast bemannet stasjon i Vardø gjennom Redningsselskapet. Redningsselskapet er en viktig del av Norges sivile redningsressurser og bidrar til sjøredningstjeneste og beredskap langs hele kysten.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Det er en erkjennelse av det livsviktige samarbeidet om frivillig og profesjonelt rednings- og beredskapsarbeid vi har i Norge. Et samarbeid som skaper trygghet, sikrer beredskap og berger mennesker. Enten det er på fjellet, i byen eller langs kysten vår.
Det er lagt ned et betydelig arbeid for å styrke den sivile og militære beredskapen i Norge, og det har gitt resultater. Jeg er glad for at også justiskomiteens leder,
Lene Vågslid fra Arbeiderpartiet, nylig erkjente i Stortinget at det er blitt godt levert på den nasjonale beredskapen fra vår regjering. Det betyr ikke at vi er ferdige, eller at vi ikke kan bli bedre.
For 14 dager siden la regjeringen frem en melding om samfunnssikkerhet og langtidsplanen for Forsvaret hvor vi tar arbeidet med beredskap videre.
Å sikre seg mot alt er umulig. Vi må leve med en viss risiko. Men regjeringen vil fortsette å jobbe for å redusere risikoen i et stadig mer komplekst, krevende og omskiftelig trusselbilde.
