Jeg ønsker å leve i et land som aktivt fremmer menneskeverdet

Voksnes behov for kunnskap skal ikke trumfe det å ivareta et samfunn med plass til dem som er annerledes. 

Etter en omfattende verdikamp i norsk politikk ble det vedtatt at eggdonasjon, assistert befruktning for enslige og tidlig ultralyd for alle blir tillatt i Norge.

Disse endringene har skapt sterke reaksjoner blant nordmenn, og viser at KrF tvert imot står alene i kampen for menneskeverdet.

Etter en hasteprosess gjennomført av Ap, SV og Frp, vedtok Stortinget den 26. mai endringer som førte til en mer liberalisert norsk bioteknologilov. Konsekvensene av liberaliseringen av bioteknologiloven er fortsatt uvisse.

Uansett mener jeg prinsippet om at etikken skal være ledende i spørsmål som angår bioteknologi burde ligge til grunn ved slike etiske dilemmaer.

Ny teknologi har gitt oss muligheter til både ny kunnskap og behandling, derfor er det utrolig viktig at vi forvalter disse slik at det sikrer et samfunn med plass til alle uansett egenskaper. Det er dette jeg tror vil bli utfordrende med de nye endringene.

Den nye, liberaliserte bioteknologiloven åpner opp for nye utfordrende, etiske spørsmål. Dette omfatter blant annet NIPT-testen. NIPT-testen er en test som gjennomføres tidlig i svangerskapet for å avdekke egenskaper og eventuelle avvik ved fosteret.

I de aller fleste tilfellene kan ikke disse avvikene behandles, og resulterer ofte i abort. Ser vi til Danmark, som allerede har tilgjengeliggjort NIPT-testen til alle gravide, blir det nesten ikke lenger født barn med Downs syndrom.

Den samme problematikken ser man på Island. En annen utfordring med denne NIPT-testen er at den i 9 av 10 tilfeller gir falske positive svar.

Mitt spørsmål er da: Hvor skal grensen for uthenting av kunnskap om fosteret gå? Jaget etter de rette egenskapene hos et foster skal ikke være retningsgivende i de etiske spørsmålene en møter innenfor bioteknologi.

Eggdonasjon og assistert befruktning for enslige ble også vedtatt i Stortinget tidligere i vår. Disse endringene vil stride imot barnets rettigheter til å kjenne sitt eget opphav, og frarøve mennesker retten til å vokse opp med sine biologiske aner og familie. Dette er en kamp om å verne om barns rettigheter, noe som er fundamentalt viktig i et samfunn.

Endringene i bioteknologiloven engasjerte virkelig den norske befolkningen, og det er sjeldent at en politisk debatt vekker så mye oppmerksomhet.

Selv om endringene allerede er vedtatt, mener jeg det fortsatt er viktig å løfte etiske problemstillinger og stille spørsmål til vedtakene.

Spørsmål som angår menneskeverdet, vil komme på stadig nye måter fremover ettersom bioteknologien utvikler seg.

Temaer som surrogati og aktiv dødshjelp kommer trolig til å bli store debatter, der det allerede er innført i flere europeiske land og vi kan allerede se i dag at det har blitt en samfunnsutfordring der ikke bare eldre mennesker ønsker å avslutte livet sitt, men også stadig flere yngre mennesker velger vekk livet.

I tida fremover vil det dukke opp nye problemstillinger som vi må forholde oss til og tenke gjennom nettopp fordi jeg ønsker å fremme et verdisyn der alle mennesker skal være like mye verdt uansett og at alle mennesker har en ukrenkelig verdi.

Jeg ønsker å leve i et land som aktivt fremmer menneskeverdet og ulikheter. Et land der voksnes ønsker ikke skal gå foran barns rettigheter og behov. Voksnes behov for kunnskap skal ikke trumfe det å ivareta et samfunn med plass til dem som er annerledes.

Vi må fremme en sunn, aksepterende kultur blant nordmenn som løfter opp menneskeverdet uansett egenskaper.