NLA: Problemet er at NLA-stude
...
NLA: Problemet er at NLA-studenten som stod frem og fortalte at hun føler seg diskriminert på grunn av sin legning, blir hengt ut og nærmest latterliggjort med fullt navn uten at dette var nødvendig for å løfte opp lederens anliggende, mener underskriverne. Foto: Bjørn Olav Hammerstad
Debatt
Bryter Dagen god presseskikk?
Del
I en homofob kontekst kan Dagens budskap være stigmatiserende og kan utsette studenten for unødig belastning. Etter lederen i Dagen har studenten mottatt ubehagelige meldinger.

Forfatterne er ansatte ved NLA Høgskolen: Andrea Baldomir, førsteamanuensis, Ole Johannes Kaland, førsteamanuensis, Marit Mjøs, førsteamanuensis, Gunn Vedøy, førsteamanuensis, Line Alice Ytrehus, professor.

I lederen «Riktig å ansette Brenne» i Dagen 21.09.2020 bryter Dagen etter vår vurdering med god presseskikk.

Saken gjelder en ung kvinnelig student fra en utsatt gruppe, som melder fra om problematiske forhold på studiestedet. Dette fører til at hun blir mer eller mindre latterliggjort med fullt navn på lederplass i en norsk dagsavis.

Vi reagerer på denne lederen, og peker på punktene 1.5., 4.1, 4.3 og 4.15 i Vær Varsom-plakaten. 4.3. Vis respekt for menneskers egenart og identitet, privatliv, etnisitet, nasjonalitet og livssyn. Vær varsom ved bruk av begreper som kan virke stigmatiserende. Fremhev ikke personlige og private forhold når dette er saken uvedkommende.

Under overskriften «Riktig å ansette Brenne» og ingressen «Man er ikke diskriminert bare fordi andre mener noe annet enn man selv mener», ser formålet med lederen ut til å være å kritisere NLA-studentene som har reagert på ansettelsen av Til helhets leder Jens Fredrik Brenne som studentprest på NLA Høgskolen, og å forsvare denne ansettelsen.

Problemet er at NLA-studenten som stod frem og fortalte at hun føler seg diskriminert på grunn av sin legning, blir hengt ut og nærmest latterliggjort med fullt navn uten at dette var nødvendig for å løfte opp lederens anliggende.

Studentens fulle navn ble gjengitt to ganger i løpet av lederen. Hvorfor er det i hele tatt nødvendig å identifisere henne ved navn? Lederen kunne fått fram det prinsipielle de prøver å argumentere for, uten å benytte navn.

Lederen fremhever private anliggende som hennes legning og livssyn. Samtidig distanserer den seg fra dette ved å sette det i hermetegn. Omtalte er lærerstudent, og har rett til å fullføre studiene ved høgskolen. Hun har samme rett til utdanning og til å møtes med respekt som andre.

Begrepene skeiv og ikke-troende er brukt uten hermetegn i VGs artikkel . Bruken av hermetegn her gir tvetydige signaler. Hva prøver lederen å signalisere her? I en homofob kontekst kan dette være stigmatiserende og kan utsette henne for unødig belastning.

I tillegg er det påfallende at Dagens leder angriper denne ene studenten, uten å nevne at også representanter for studentparlamentet og læringsmiljøutvalget har kritisert ansettelsen offentlig.

1.5. Det er pressens oppgave å beskytte enkeltmennesker og grupper mot overgrep eller forsømmelser fra offentlige myndigheter og institusjoner, private foretak eller andre.

Dagen bør vite at skeive mennesker i dag er særlig utsatt for hatprat. Lederen kan av enkelte lesere leses som en oppfordring til dette. Etter lederen i Dagen har studenten mottatt ubehagelige meldinger. I stedet for å beskytte studenten ved å gjøre lederen upersonlig og prinsipiell, blir hun plassert midt i skuddlinjen. 4.1. Legg vekt på saklighet og omtanke i innhold og presentasjon.

Dagen hevder at Brenne får yrkesforbud på grunn av sine meninger. De problematiserer ikke NLA Høgskolens praksis av verdidokumentet i tilsettingssaker, som fører til at den som ikke har mulighet til å få jobb på NLA Høgskolen er studenten, på grunn av legning.

Dagens redaktør, Vebjørn Selbekk, er godt kjent med NLA Høgskolens ledelse og verdidokument. Det blir usaklig å hevde at Brenne får yrkesforbud på bakgrunn av holdninger (han ble ansatt), samtidig som Dagen vet at NLA påberoper seg rett til å diskriminere med basis i unntaksbestemmelser.

De vet også, men skriver ikke, at studentpresten er i utakt med studentene han er satt til å tjene i og med at han offentlig har gjort til kjenne at han ikke liker seksuelle minoriteter med uttalelsen «Gud liker det ikke».

I Dagens leder står det at studenten fremstiller seg selv som «ikke-troende», og det argumenteres for at da er hun vel heller ikke storforbruker av studentprestens tjenester. På en kristen høgskole som NLA skal studentpresten ha en sentral rolle i studiehverdagen som prest, sjelesørger og i krisehåndtering for alle våre studenter.

I den opprinnelige artikkelen det vises til ( VG, 15.09.2020. Hedda (23) ut mot NLA Høgskolen: - Føler meg diskriminert. ) reiser studenten en prinsipiell diskusjon om muligheten for alle grupper studenter til å ha tillit til presten.

Dagen gjør studentens forsøk på å løfte et prinsipielt spørsmål om til en sak som gjelder henne personlig, hennes legning og (manglende) tro. Vi finner at dette er en lettvint fordreining og bagatellisering av saken. Omtalen mangler relevant bredde og alminnelig folkeskikk og omtanke i presentasjonen.

Når lederen gjengir hennes fulle navn flere ganger, og beskylder henne for å kreve yrkesforbud for en som blir påstått å representere Guds vilje, gjør de henne også mer utsatt for hatefulle ytringer. Dette bør en seriøs avis holde seg for god til. 4.15. De som er blitt utsatt for angrep skal snarest mulig få adgang til tilsvar.

Vi er ikke kjent med om studenten har fått adgang til tilsvar, og vi finner ingen tilsvar fra studenten der. Vi håper at Dagen vil være real nok til å publisere vår kritikk. En beklagelse til studenten er også betimelig.

Våre studenter bruker sine demokratiske rettigheter til å fremheve sentrale fellesskapsverdier og til å protestere mot høgskolens diskriminering. Vi vil med dette fortelle at vi er stolte av studentene, som nettopp på en verdibasert høgskole står opp for grunnleggende verdier.

jens fredrik brenne,presseskikk,nla høgskolen,marit mjøs,line alice ytrehus,andrea baldomir,ole johannes kaland