Sammenslåing nok en gang

Hvorfor er det bare Sarepta sitt kall og oppdrag som skal være definert i vedtektene? Hvor blir det av Samemisjonens oppdrag?

Debatten om eventuell sammenslåing av Norges Samemisjon (NSM) og Misjons Sarepta (MS) har pågått vel et halvt års tid. Hovedtema har ikke dreid seg om teologi, men om organisasjonsmessige forhold.

Landsstyret i Samemisjonen har på eget initiativ satt i gang denne prosessen ved at de satte ned en arbeidsgruppe med følgende mandat: Utarbeide alternative veivalg som også kan inkludere forslag til eventuelle fusjoner.

Resultatet er en inngått intensjonsavtale mellom styrene i NSM og MS hvor det blant annet heter: «Den formelle sammenslåingen skjer ved at alle aktiva og passiva tilhørende Norges Samemisjon overføres til nye Misjon Sarepta.

Deretter legges Norges Samemisjon ned som egen organisasjon og juridisk enhet, mens arbeidet videreføres i den sammenslåtte organisasjonen.»

Dette forslaget om sammenslåing/nedlegging, som landsmøtet i NSM skal behandle i oktober, har vekket reaksjoner blant medlemmer og støttespiller. Også blant samene er det noen som er leie og frustrerte.

Styreleder Johannes Kleppa uttaler i Dagen 5. februar at spørsmål om prosedyre og formalia ikke kan avgjøre saken i siste instans. Jeg undres over at Sarepta-lederen kan ta så lett på slike ting.

Han skriver også at «det er den samanslåtte organisasjonen, det vi kunne kalla «NYE Sarepta» som skal disponera midlane og føre arbeidet vidare, med det målet at begge organisasjonane sitt arbeid skal styrkast.» I Kleppas innlegg av 6. juli, beskrives også den sammenslåtte organisasjonen: «Poenget er at både Samemisjonen og Sarepta sitt kallsoppdrag vert ført vidare og utvikla, og det får vi be om må skje.»

Men jeg spør: Hvorfor er det bare Sarepta sitt kall og oppdrag som skal være definert i vedtektene? Hvor blir det av Samemisjonens oppdrag? Ordet «samisk» er nevnt 20 ganger i NSM sine vedtekter, hvorfor er ikke dette ordet med hos «Nye Sarepta».

Kan vi kalle det en ny organisasjon når vedtektene er prikk like som før? Ser vi på sammenslåingen av Santalmisjonen og Indremisjonsselskapet rundt år 2000, så resulterte dette i nye vedtekter og nytt navn: Normisjon.

Jeg vil påstå at i Samemisjonens tilfelle er det ikke snakk om en reell fusjon. Ved fusjoner mellom konsern er det vanlig at selskapet som legges ned overfører sin kapital til det overtakende selskap. Man opererer med aksjevederlag og avtaler om internt bytteforhold av aksjene i de to selskapene.

Rent organisatorisk er «utbyttet» for Samemisjonens støttespillere svært lavt. Vi mister navn, logo og magasin. Vi mister det lokale arbeidsfellesskapet i kretsene og medbestemmelsesrett over arbeidet ved at vi ikke kan sende delegater til årsmøter.

Lovfestet samisk representasjon i bestemmende organer forsvinner også. Vi mister det frie medlemskapet til kun kr 100. Også muligheten til å velge landsstyre. Derimot får vi 2 plasser i det nye Sarepta-styret, som blant annet kan vedta sammenslåinger, men i NSM har vi det gode at over 100 personer kan være med å ta slike avgjørelser.

Vi mister også protokollkomitéen som gir oss trygghet for at landsstyret blir kontrollert. På siste landsmøtet i Samemisjonen ble dette organet foreslått lagt ned av landsstyret, men et våkent misjonsfolk sa nei.

Noen av de ansatte i NSM blir imidlertid overført til MS. Men i teorien kunne MS ha ansatt personell fra NSM uten at den siste ble nedlagt. Å arbeide i to misjoner er nemlig mulig.

Det at Misjon Sarepta får nye styremedlemmer og ansatte, og overført bygninger og kapital, betyr ikke at organisasjonen blir ny. At den signerer en intensjon om å forkynne på nye steder, handler om strategiendring. Dersom målsetningene i vedtektene derimot ble endret, kunne vi snakke om en ny organisasjon.

Etter min vurdering er det som ledelsene i de to organisasjonene kaller fusjon eller sammenslåing, en ordinær nedleggingsprosess. Dessverre har ikke NSM regler for nedlegging, men i andre misjoners vedtekter står det f.eks. at vedtak med 2/3 flertall må fattes på to generalforsamlinger holdt etter hverandre. Kapital og formue skal så tilfalle annen virksomhet som arbeider etter samme formål.

Samemisjonen er foreslått lagt ned. Verdiene skal overføres Sarepta, som i sitt styre har forpliktet seg på å drive arbeid i samiske områder.

Landsmøtet i Alta avgjør. For mange misjonsvenner kom forslaget om nedlegging overraskende og overrumplende. Kanskje blir dette organisasjonens siste «generalforsamling», og mange vil nok savne dette fellesskapet i fremtiden.

I 1978 gav NMS ut heftet «Kristus kommer» foran sin 47. generalforsamling. Generalsekretær Magne Valen-Sendstad skriver: «En generalforsamling betyr så mye på så mange måter. Her møtes alle de som bærer dagens byrde og hete i den daglige innsats. […]

Misjonen er ikke en bevegelse av spesialister. Den er den jevne mann og kvinne som er grepet av Jesu Kristi evangelium og Mesterens ordre om å gå ut! Og det har alt å bety at de som bærer arbeidet, også får bestemme over det.

På den måten vil en bevare den enkeltes glød, ansvarsbevissthet og innsatsvilje. […] Ja, jeg tror vi vil miste framdrift om de tusener av forbedere og givere blir kuttet ut som høyeste myndighet gjennom generalforsamlingene.»