Jødiske støvler og kristent håp
De jødiske støvleskaft-støttene i Berdichev minner oss om oppstandelsen.
På den gamle jødiske gravplassen i Berdichev i Ukraina har mange av gravstenene en spesiell form. Man kan ikke unngå å legge merke til det når man går inn på plassen.
Gravsteinene ligner støvler. De lange støvleskaftene ligger på bakken, mens sålene står loddrett opp fra jorden. Den avdødes navn står på sålen.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Den gamle gravplassen i Berdichev er for meg blitt en sterk påminnelse om noe av det viktigste i det kristne håpet.
Jøder og kristne er ikke enige om alt. Faktisk er det avgjørense ting vi ser forskjellig på. Det gjelder først og fremst spørsmålet om Jesus er Messias. Men våre felles røtter i Det gamle testamentet betyr at jøder og kristne også har mye felles.
På den gamle gravplassen i Berdichev fikk vi forklart at de spesielle gravstøttene har en mening. De minner om at når Messias kommer, skal de døde oppstå. En dag vil de døde igjen ha bruk for støvler!
Nå er jødedommens syn på oppstandelsen fra de døde langt fra entydig. Ikke alle jøder forventer en oppstandelse. Men i noen jøldiske tradisjoner finnes oppstandelseshåpet.
Slik var det også i Israel på Jesu tid. «Det jødiske yppersteprestpartiet», saddukeerne, avviste forventningen om oppstandelsen. Men fariseerne og mange andre fromme jøder hadde en sterk forventning om de dødes oppstandelse. Jesus og de første kristne delte denne oppstandelsestroen.
Håpet om oppstandelsen spiller en viktig rolle i Det nye testamentet. Apostlenes gjerninger sammenfatter det kristne budskap i uttrykket: Evangeliet om Jesus og oppstandelsen (17,18).
Og når Paulus vil trøste de nye kristne i Tessalonika, som hadde opplevd dødsfall og begravelser i menigheten, er det Jesu gjenkomst og de dødes oppstandelse han skriver til dem om. Derfor er det ikke underlig at legemets oppstandelse senere kom med i den kristne trosbekjennelsen. Det er kjernestoff i Bibelen og den kristne tro.
Dessverre har en del kristne gitt opp håpet om oppstandelsen. De tror ikke lenger på det. De forkynner det ikke lenger. De unngår å trøste de sørgende med dette håpet.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Trosbekjennelsens ord om legemets oppstandelse er blitt tomme fraser, som man sier uten på mene noe med det. Det er trist.
De jødiske støvleskaft-støttene i Berdichev minner oss om oppstandelsen. Døden er ikke et punktum. En dag får vi igjen bruk for støvler. For når Jesus kommer synlig tilbake, skal vi oppstå fra de døde med et herliggjort legeme. Og vi skal leve evig sammen med ham på en ny jord.
