Illustrasjonsfoto: Håkon Mosvo
...
Illustrasjonsfoto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix
debatt
Svekket religionsfrihet
Del
Hvorfor drøfter ikke regjeringens forarbeide en grenseoppgang mellom religionsfriheten og den innskrenkede ytringsfriheten i Straffeloven?

Om kort tid skal Stortinget behandle regjeringens forslag om å utvide kriteriegrunnlaget i to av paragrafene i Straffeloven. Jeg har lest gjennom regjeringens argumentasjon i stortings-proposisjonen.

Saken er drøftet i kap 8. Men her avsløres det et stort og mangelfullt hull i regjeringens begrunnelse. For proposisjonen drøfter ikke de to paragrafenes forhold til religionsfriheten.

Denne mangelen er særlig påfallende fordi proposisjonen faktisk inkluderer en aldri så liten drøftelse av de to paragrafenes forhold til ytringsfriheten i Grunnlovens paragraf 100. Men altså ikke noen tilsvarende i relasjon til Grunnlovens paragraf to.

Mangelen er også påfallende fordi proposisjonens kap 8 inneholder sitater fra hørings-instanser som faktisk har utfordret regjeringen til å tenke gjennom lovendringens forhold til religionsfriheten. Men den utfordringen har regjeringen ignorert. Trass i at dette er en regjering som inkluderer Kristelig Folkeparti.

Det er to av paragrafene i ­Straffeloven regjeringen Solberg-­Ropstad nå foreslår å endre. Det gjelder for det første «Hat-paragrafen» (prgr 185). For det andre gjelder det «­Diskriminerings-paragrafen» (prgr 186).

I begge paragrafene ønsker regjeringen inntatt to nye kriterier: «seksuell orientering» og «kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk». Det skal bli straffbart å fremme ytringer som krenker de gamle og de nye kriteriene.

Og det skal bli straffbart å diskriminere personer eller grupper ved å nekte noen «varer eller tjenester» på grunnlag av de gamle og de nye kriteriene.

Lovgiver ser for seg at inkludering av de nye uttrykkene i selve Straffeloven vil kunne ha en sterkere holdningsskapende effekt enn det som følger av et knippe andre lover med holdningsskapende effekt. Denne målsettingen er uttrykkelig betont i proposisjonen. Men den er ikke gjennomtenkt i relasjon til religionsfriheten.

For saken er jo den at også ­religionsfriheten har til formål å gi frihet til ytringer og virksomheter med holdningsskapende effekt. Religionsfriheten inkluderer til og med frihet til å skifte religion. Og det er naturligvis en ganske dramatisk holdningsendring.

Hvorfor drøfter så ikke regjeringens forarbeide en grenseoppgang mellom religionsfriheten og den innskrenkede ytringsfriheten i Straffeloven?

Religionsfriheten er en frihet til å anbefale folk å skifte religion og/eller etikk. Men samtidig skal det nå være straffbart å fremme ytringer som kan inkludere skifte av religion og/eller etikk, hvis ytringene tolkes som enten hatefulle eller diskriminerende.

Her kan åpenbart Straffelov kollidere med Grunnlov. Og regjeringen Solberg-Ropstad vil ikke en gang røre ved denne mulige lov-kollisjonen ? Enn si: drøfte den?

Når det gjelder ytringsfriheten i Grunnlov og Menneskerettighet ser proposisjonen for seg at ytringsfriheten vernes ved at en sondrer mellom ytringer som kan forståes som politiske ytringer (gitt i rammen av en politisk debatt) og personangrep (fremsatt i personsjikane-hensikt).

Her har regjeringsproposisjonen i alle fall forsøkt seg på å gi lovens forarbeide en aldri så liten grenseoppgang mellom ­tillatt og forbudt.

Grenseoppgangen er helt sikkert ikke fullgod. For til hverdags kan det eksistere tusenvis av ytringer som ikke faller inn i noen av to definerte rammene. Men én grenseoppgang er i alle fall bedre enn ingen grenseoppganger.

Når det derimot gjelder ­religionsfriheten og friheten til fullt religionsskifte (som også er beskyttet i både Grunnlov og Menneskerettighet) – inneholder­ proposisjonen simpelthen ­ingen forsøk på grenseoppgang. ­Simpelthen ingen.

Det burde stå i lovens for­arbeider at det per definisjon­ ikke er en hatefull ytring i Straffe­lovens forstand når en forkynner, sjelesørger eller ­personlig evangelist anbefaler et menneske å skifte religion. ­Eller å skifte etisk livsførsel på for eksempel det seksual­etiske området.

Og det burde stå i lovens ­forarbeider at friheten til å følge egen religions tro og etiske forskrift under «levering av varer og tjenester» (= trossamfunns-­ritualer?) heller ikke skal ­rammes av den nye straffelovs-bestemmelsen.

debatt,odd sverre hove,stortinget,grunnloven,straffeloven,krf,meninger,lov,religion,ytringsfrihet