Noen ord om Skriftens klarhet


På nytt har debatten om kvinner i åndelige lederstillinger blusset opp. Når stadig nye tolkningsvarianter gjør seg gjeldende er det betimelig å spørre om dette skyldes at Skriften skulle være uklar eller vanskelig å forstå.

At skriften er en vanskelig bok å tolke og forstå, var det standpunkt den lærde Erasmus av Rotterdam inntok overfor Martin Luther i sin bok om den frie vilje.

Denne måten å tenke om Bibelen på var den gang utbredt i de lærde miljøer og blant folk flest. Erasmus mente at Bibelen er som underjordiske grotter hvor en lett kan gå seg vill. Ha mente at de lærde teologer måtte ta seg av tolkningen av Skriften. Lekfolk burde ikke beskjeftige seg med den.

I sin bok «Den trellbundne vilje» (1525) tar Luther et oppgjør med denne måten å tenke om Bibelen på. Luther viser til de steder i Bibelen hvor Guds ord fremstilles som et lys som skinner inn i vår mørke verden, og som opplyser våre formørkede hjerter. Skriften er i virkeligheten så enkel og klar, poengterer Luther, at selv et barn kan forstå den. Ikke engang dåren skal fare vill.

En kunne her nevne ord som: Sal 119:105; 2Pet 1:19; Sal 19:9. Når Guds Sønn, Jesus Kristus, fødes til verden, han som i egen person er Ordet, er han «det sanne lys» (Joh 1:9). I Joh 8:12 sier Jesus om seg selv: «Jeg er verdens lys! Den som følger meg, skal ikke vandre i mørket, men ha livets lys.»

Det lys det tales om her er ikke et fysisk lys, men profetordet, det vil si Guds eget ord slik vi finner det i Den Hellige Skrift gitt ved Den Hellige Ånd gjennom profeter og apostler (2Pet 2:19–21).

Motsatt sies at verden ligger i mørke, og at vår erkjennelse og våre hjerter er formørket og forblindet. Kontrasten mellom det klare lys hos Gud og det mørke vi er bundet av, kommer klart frem i profetien om Jesus og hans forkynnelse i Jes 9:2: «Det folk som vandrer i mørket, skal se et stort lys. De som sitter i dødsskyggens land, over dem skal lyset stråle.»

Bibelen bruker også andre bilder om Guds ord som understreker dets klarhet og skarphet. Guds ord er som det skarpe, tveeggede sverd som «trenger igjennom helt til det kløver sjel og ånd, ledd og marg, og dømmer hjertets tanker og råd». (Hebr 2:12).

Vi står her overfor en grunnleggende sannhet om Guds ord: Det har evnen til å trenge igjennom, kløyve, dømme og avsløre. Derfor setter Guds ord opp klare skiller mellom sannhet og løgn, mørke og lys, ondt og godt. «Ve dem som kaller det onde godt og det gode ondt, som gjør mørke til lys og lys til mørke, som gjør bittert til søtt og søtt til bittert.» (Jes 5:20).

Våre reformatoriske lærefedre omtalte dette som læren om «Skriftens klarhet». Det er viktig å løfte frem dette i dag. Bibelen er et guddommelig lys inn i vårt mørke. Den er klar, entydig og enkel. I de aller fleste lærespørsmål også av moralsk-etisk art, har Skriften en meget klar og enkel fremstilling som ikke er til å ta feil av.

Det forutsettes imidlertid at man bruker tid på Skriften, leser den, grunner på den under bønn om lys og åpenbaring. Videre forutsetter det at man leser Skriften på Skriftens egne premisser, og tolker og forstår den slik Skriften selv vil at den skal tolkes og forstås. Den som arbeider med Ordet, tar imot og bøyer seg for det, vil slås at dets klarhet og skarphet, og erfare at Ordet taler med myndighet og klarhet (jf. Mark 1:22).

Videre vil en sann kristen ta enhver tanke til fange under lydigheten mot Kristus (2Kor 10:5). Mange mennesker går vill fordi man ikke vil bøye seg for den dagklare sannhet i Skriften. Av naturen vil jeg holde på mine egne lyster og tanker, og ikke i omvendelse bøye meg for Skriftens klare ord.

Det sier seg selv at når vi syndige mennesker kommer inn i Guds ords lys med våre liv, og dette lyset begynner å strømme inn i hjertets, erkjennelsens og tankenes mange krinkler og kroker, så avsløres både det ene og andre av synd, løgn, hovmod og stolthet, usannhet, falskhet i motiver og handlinger, motstand mot Gud og sannheten.

Dersom vi da ikke bøyer oss for sannheten som lyser oss i møte fra Skriften, men står den Ånd imot som virker på oss gjennom Guds ord, da står vi i fare for å forherde oss.

Da blir mørket i våre liv enda mørkere, og da står vi i fare for å miste det lys og den erkjennelse vi hadde. Da oppfylles Jesu ord på oss når han sier: «Jeg priser deg, Far, himmelens og jordens herre, fordi du har skjult dette for de vise og forstandige, men åpenbart det for de umyndige.» (Matt 11:25), og «Men den som ikke har, skal bli fratatt endog det han har.» (Matt 13:12).

Dersom vi oppgir læren om Skriftens klarhet, er veien til åndelig mørke kort. Jeg synes svært mange som tar del i en offentlig teologisk og læremessig debatt, også fra miljø som historisk har stått for en bibeltro linje, med sine innlegg og talemåter snakker Skriften og Skriftens klarhet ned.

Man bidrar både direkte og indirekte til å forkludre, forvanske og tåkelegge Skriften for folk. Det er så mye tale og veiledning som ikke kjennetegnes av den klarhet, det lys og den gjennombruddskraft vi møter i Skriften.

Det betyr ikke at det ikke vil være skriftavsnitt og saker som for oss fremstår vanskelige, og som krever granskning før vi får klarhet. Men det beror ikke på at Bibelen ikke er klar, men at vi ligger i mørke.

Solen blir ikke mørke fordi jeg sitter i et mørkt rom uten vindu. På samme måte blir heller ikke Guds ord uklart av at vår erkjennelse er mørklagt av synden og dens følger.

Den kristne generasjon som lever nå husker knapt noe annet enn teologiske stridigheter og debatter på område etter område. Vi hadde helvetesdebatten på 50-tallet. Vi fikk kvinneprestdebatten på 60-tallet og fremover. Vi fikk abortkampen på 70-tallet og fremover. Vi fikk homofilidebatten på 90-tallet og fremover, og nå pågår også debatter og diskusjoner om kjønn, familie og seksualitet.

Disse debattene har ikke ført oss dypere inn i sannheten i Guds ord, men tvert imot tåkelagt, forkludret og forvrengt sannheten, skapt splittelse og forvirring og forført mennesker bort fra den enkle og klare sannhet i Guds ord.

Mange debattanter har nærmest fått for vane når de skal uttale seg om noe, at de virvler opp en mengde skriftsteder som synes å sprike i ulike retninger om en sak, med påfølgende konklusjon: «Dette er sannelig ikke så lett å si noe med sikkerhet om.» Sjeldnere og sjeldnere våger noen å stå frem å si bent ut den likefremme sannheten.

Resultatene av dette uteblir ikke. Den åndelige forvirring tiltar på område etter område. Bibelske sannheter som før sto fast står ikke lenger fast. Guds menighet er spredt og etterlatt som får uten hyrder.

Det er et veldig ansvar og alvor å være forkynner, lærer og hyrde/leder i Guds menighet: «Ikke mange av dere må bli lærere, for vi vet at vi skal få desto strengere dom.» (Jak 3:1). «Forførelser må komme, men ve det menneske som forførelsen kommer fra.» (Matt 18:7).

Vi må ransakende spørre oss selv: Bidrar jeg til at mennesker ledes bort fra den enkle og rene troskap til Guds ord? Står jeg i en tjeneste hvor mennesker ledes til lyset, friheten og frelsen i Kristus og til etterfølgelse og troskap mot ham? Eller står jeg i en tjeneste hvor det skapes uklarhet og skepsis til Guds ord, og dermed leder mennesker bort fra Jesus?

Så har hver enkelt kristen et ansvar og formanes: «Mine kjære! Tro ikke enhver ånd, men prøv åndene om de er av Gud! For mange falske profeter er gått ut i verden.» (1Joh 4:1).

Gå til Skriften. Gransk og se selv. Hva har Skriften talt? Du som i omvendelse, tro og tillit leser Guds ord – du kommer til å bli vis og forstandig. Du kommer til å møte Jesus til frelse og evig liv. Du kommer til å utrustes til tjeneste og bli til velsignelse for dine medmennesker. Du kommer til å få et klarere og klarere blikk og syn på alt i denne verden (jf. Rom 12:1–2; 1Tess 5:23).