De frivillige heltene
Tidligere denne uken kunne vi her i avisen lese at Den norske kirke har mistet rundt en av fem frivillige i løpet av tiden pandemien har preget hverdagen vår. Ifølge folkekirkens årsmelding for 2020 gikk antallet frivillige ned fra 95.000 til 75.000 fra 2019 til 2020.
Kirkerådsleder Kristin Gunleiksrud Raaum påpeker at avviket kunne ha vært enda større, og gleder seg over at så mange som 75.000 fortsatt bidrar med frivillig innsats i Den norske kirke.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Det er ingen grunn til å bli overrasket over at det frivillige engasjementet dalte i løpet av den tiden hvor mesteparten av den organiserte virksomheten enten var stanset eller flyttet over på digitale møteplasser. Det er heller ingen grunn til å bli overrasket hvis det viser seg at det tar noe tid før dette engasjementet er tilbake på samme nivå som før pandemien.
Før vi reflekterer over hva som kan gjøres for å løfte frivilligheten, kan vi med fordel merke oss at så mange som 75.000 mennesker gjør en frivillig innsats i Den norske kirke.
Når vi også regner med den frivillige innsatsen som gjøres i andre kristne kirkesamfunn, menigheter og organisasjoner, forstår vi at det er ganske mange mennesker som fra uke til uke år etter år gir av sin tid og sine krefter i kirkelig regi. Det er i høy grad snakk om en vital folkebevegelse. Denne bevegelsen fortjener mer offentlig oppmerksomhet.
Dagen skrev om 76 år gamle Agnethe Mohn som siden 2007 har ledet arbeidet «Aktiv fritid» annenhver tirsdag i Storetveit menighet i Bergen. Hun forteller at hun er glad i mennesker, og særlig eldre mennesker. Mohn er et godt eksempel på de mange tusen som gjør en uvurderlig innsats.
Andre bidrar i søndagsskole, kor eller ulike slags ungdomsarbeid, blant annet. For oss i pressen er det en viktig oppgave å løfte frem flere av disse hverdagsheltene som arbeider trofast over tid, som regel på lang avstand fra massemedienes oppmerksomhet.
Den kristne kirke har aldri kunnet basere seg på ansatte medarbeidere alene. Snarere tvert imot. I dag er det en utfordring i alle slags kristne sammenhenger å få stimulert til frivillig engasjement. Fordi vi lever i et samfunn med mye materiell velstand, kan det i mange situasjoner være nærliggende å lønne folk for å utføre arbeid som tidligere har blitt utført av frivillige.
Den kristne kirke har aldri kunnet basere seg på ansatte medarbeidere alene. Snarere tvert imot.
Forholdet mellom frivillig og lønnet arbeid bør bli viet mer oppmerksomhet i tiden fremover. Kirkerådslederen berører dette i intervjuet med Dagen. Et av de aktuelle spørsmålene er i hvilken grad de frivillige skal bidra med arbeidsoppgaver som de ansatte trenger hjelp til, eller om de i større grad skal få gjøre ting de selv brenner for. Her vil nok svarene variere, og utgangspunktene vil være forskjellige fra sted til sted.
Leder Stephen Sirris ved Senter for verdibasert ledelse og innovasjon på Vid vitenskapelige høgskole skrev i en kronikk i Dagen denne uken om det oppdraget de har fått fra kirkerådet om å utvikle en god frivillighetskultur i kirken. Det skjer i forkant av at 2022 skal markeres som frivillghetens år her i landet.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Etter den spesielle tiden vi har bak oss, er det all grunn til å berømme både dem som utfører frivillig arbeid og dem som legger til rette for det. Agnethe Mohn i Storetveit menighet illustrerer en uunnværlig del av det som gir kirken liv.
