JERUSALEM: Det er noe helt spesielt med denne byen, som ligger utenfor allfarvei på en høyde uten adgang verken til hav eller farbar elv! Det er uvanlig for en slik avsidesliggende by å være så attraktiv for religiøse og politiske ledere, skriver innsenderen.

«Davids falne hytte» er ennå ikke gjenopprettet for Israel

I Bibelens første bøker er det mange profetier om Jerusalems omskiftende tilværelse. Som en av verdens eldste byer, har den stått overfor fiender siden dens grunnleggelse på 1000-tallet f. Kr. For cirka 3000 år siden erobret kong David Sion-høyden fra jebusittene, og grunnla byen.

Dagens kamp om denne høyden er en fortsettelse av krigene som har pågått i de følgende år. Mens nyhetsmedier og luftvernsirener i dag advarer befolkningen om innkomne raketter og annen fiendtlig aktivitet, hadde Gud i fordums tid instruert profeter til å advare og informere jødefolket om illevarslende hendinger. Profetiene står i Det gamle testamente og i jødenes Tanak.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Alle profetiene har gått i oppfyllelse: Jerusalem har to ganger i løpet av de siste 3000 år blitt fullstendig rasert etter lange beleiringer. Det er noe helt spesielt med denne byen, som ligger utenfor allfarvei på en høyde uten adgang verken til hav eller farbar elv! Det er uvanlig for en slik avsidesliggende by å være så attraktiv for religiøse og politiske ledere!

Profeten Jeremia forutsa at templet og byen ville bli lagt i grus. På grunn av profetien ble han arrestert og kastet i fengsel. I 587 f. Kr. jevnet babylonerne, som profetert, byen med jorden, ødela templet og førte befolkningen i eksil til Babylon. Etter 70 år i eksil fikk jødene lov å returnere og begynne med gjenoppbygging av byen og tempelet, nettopp slik som profetert i Jeremia 49.14.

Mange av Israels profeter på 6- og 7-hundretallet f. Kr. advarte i GT og i Tanak mot de kommende invasjonene av Jerusalem, men ikke mange trodde på dem: Profeten Mika kom med en sjokkerende forutsigelse ved retorisk å spørre i Mika 3.11–12: Er ikke Herren midt iblant oss? Det hender ikke oss noe vondt! Derfor: Sion skal pløyes til åker, Jerusalem skal bli til ruiner og tempelberget til hauger dekket av skog.» Det gikk med Israel slik han hadde advart: I lange tider under den muslimske okkupasjonen fram til 1917 lå landet øde.

I et av de siste vers i Mika 7, som er skrevet etter eksilet i Babylon, tegner profeten et lysere bilde av situasjonen for Israel, som betegner tilstanden i vår tid: «Hvem er en Gud som du?» Et under skal tydeligvis skje med Israel. Underet skjedde i 1948!

Etter mange hundre år med landsforvisninger og en grusom tilværelse i diasporaen kom jødene tilbake til fedrenes grunn for aller siste gang. De hadde fått løfte fra Gud gjennom profetien i Jesaia 49.6. om at «han skal gjenreise Jakobs stammer og føre de bevarte av Israel tilbake. Jeg gjør deg til lys for folkeslag, så min frelse kan nå ut til jordens ende». Profetien er i våre dager i ferd med å gå i oppfyllelse.

Jesaia 49.12 er som tatt ut fra en nyhetsmelding fra Dagsrevyen på norsk TV: «Se fra det fjerne kommer de, noen fra nord eller vest og andre fra Sinim-landet». (fra Assuan i Egypt)

Jesaia 49.13. får vi neppe høre opplest i norske nyhetsmeldinger: «Juble du himmel, og gled deg du jord, bryt ut i jubel, dere fjell! For Herren trøster sitt folk og er barmhjertig mot sine hjelpeløse.» Det er Han i våre dager!

Profetien om «jubelen fra fjellene» går neppe i oppfyllelse før høylandet i Judea og Samaria er innlemmet i Eretz Israel.

En halvdel av jødiske israelere jubler for hvert fly som i dag lander på Ben Gurions flyplass med jøder fra diasporaen. Profetien om «jubelen fra fjellene» går neppe i oppfyllelse før høylandet i Judea og Samaria er innlemmet i Eretz Israel. Det kan tidligst skje hvis Naftali Bennett overlever som israelsk statsminister i 2021. Det avgjøres i Knesset i disse dager.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Eksstatsminister Netanyahu har i 12 år nølt med å ta den avgjørende beslutning om innlemmelse av Judea og Samaria i Eretz Israel, og mange i Israel tror han ønsker å komme tilbake i sjefsstolen for å få æren for å ha fullført opprettelsen av «Davids falne hytte». Dette forholdet tror noen forklarer den bitre rivaliseringen som råder mellom Naftali Bennett og Benjamin Netanyahu.