Dårlige nyheter for millioner
Smitteproblematikken og dødeligheten knyttet til covid-19 har krevd enorme ressurser, både menneskelig og økonomisk, og vil fortsette å gjøre det.
I forrige uke publiserte vi her i avisen en artikkel med FNs flyktningorganisasjon UNHCR som kilde. Nyhetene var nedslående: 2020 var nok et rekordår når det kommer til mennesker som er drevet på flukt fra eget land.
Statistikken viser nå at 82,4 millioner mennesker lever som flyktninger.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Mange av dem har søkt tilflukt i til dels fattige naboland og tallene avslører at flere enn halvparten av dem som inngår i UNHCRs statistikk er flyktninger i eget land.
Få dager etter at FN-organisasjonen la fram sine tall, kom den britiske organisasjonen Christian Aid fram med ytterligere alarmerende opplysninger:
Så mange som 20 millioner mennesker trues av hungersnød. Mange av dem er nettopp flyktninger og internt fordrevne. Land som både FN og hjelpeorganisasjonen peker på er Sør-Sudan, Etiopia, Burkina Faso, Afghanistan og Sahel-regionen.
Det er liten tvil om at den plassen koronapandemien har tatt i den globale bevisstheten, har bidratt til å skyve de andre store, humanitære utfordringene inn i skyggene for den daglige oppmerksomheten.
Smitteproblematikken og dødeligheten knyttet til covid-19 har krevd enorme ressurser, både menneskelig og økonomisk, og vil fortsette å gjøre det.
Direktøren for global humanitær respons i Christian Aid, Salome Ntububa, påpeker at tallene de ser i noen land er alarmerende og at de bare blir verre. Øyeblikkelig humanitær hjelp må derfor til for å forhindre økende antall dødsfall.
– Covid-19 har åpenbart hatt en enorm innvirkning på helsetjenestene, folks evne til å tjene til livets opphold eller å dyrke mat. Nedstengninger har ført til sammenbrudd i økonomiene, sier direktøren.
Rapporten fra UNHCR understreker nettopp noen av de følgene pandemien har hatt for de mest utsatte menneskene i denne verden:
Artikkelen fortsetter under annonsen.
I fjor fikk bare 34.400 kvoteflyktninger komme til et nytt land. Det er det laveste registrerte tallet i løpet av de siste 20 årene.
Koronapandemien har bidratt til å skyve de andre store, humanitære utfordringene inn i skyggene
Rapporten peker også på at da pandemien var på sitt verste i fjor, stengte mer enn 160 land grensene sine. 99 av dem gjorde ikke unntak for mennesker som ville søke asyl.
FNs høykommissær for flyktninger, Filippo Grandi, sier i en kommentar at både det juridiske rammeverket og verktøyene for å hjelpe folk på flukt finnes.
Men verden behøver mye større politisk vilje til å gjøre noe med konfliktene og forfølgelsene som tvinger mennesker på flukt i utgangspunktet.
– Løsninger krever at globale ledere og de med innflytelse legger ulikhetene til side, setter en stopper for egoisme i politikken og i stedet fokuserer på å unngå konflikter, løse konflikter og sørge for respekt for menneskerettighetene, sier Grandi.
Høykommissærens påpekninger går rett til kjernen av problemstillingene, og vi må håpe at verdens mektige lytter til hans oppfordringer nå som koronapandemien mange steder slås tilbake.
Da må det være mulig å bytte ut nærsyntheten med blikk for verdens nødlidende millioner.
