Dåp og medlemskap i pinsekirker

Menighetsporten bør ikke være trangere enn himmelporten.

Det vakte en viss oppsikt når «moderskipet i Pinsebevegelsen» nylig endret sin vedtekter vedrørende dåp og medlemskap i menigheten. Det har blitt mange og til dels sterke meninger om dette i ulike kommentarfelt på sosiale medier.

For det første tenker jeg at det er bra hvis Filadelfiakirkens avgjørelse kan skape en sunn og saklig samtale om et meget viktig spørsmål. Tro og lære tåler å bli prøvd på Guds Ord, og våre ulike menighetsordninger må tåle det i enda større grad.

Et fornyet fokus på dåp og dåpssyn kan være både nyttig og viktig! Likevel er hovedpørsmålet her, slik jeg oppfatter det, ikke dåpssyn, men hvilke kriterier som skal ligge til grunn for medlemskap. Her blandes to forskjellige ting sammen i debatten.

Det ene er om en pinsekirke eller forsamling med et baptistisk dåpssyn bør eller kan innlemme som medlemmer folk som ikke er troende døpte (døpt på sin personlige tro og bekjennelse, ofte feilaktig kalt voksendåp).

Slik jeg ser det betyr det å anerkjenne det faktum at alle gjenfødte kristne er «kvalifisert» for himmelen på grunn av Guds nåde, og de er med i Guds universale menighet på jord. Derfor bør de også være «kvalifiserte» til medlemskap i en lokal menighet. Menighetsporten bør ikke være trangere enn himmelporten!

For det andre vil det viktige spørsmål for en pinsekirke eller baptistisk forsamling være om dette endrer grunnleggende dåpsteologi; personlig tro før dåp. Hvis barnedåpen anerkjennes som en «likeverdig dåp» blir det «gjendåp» å døpe de som er barnedøpt. Det vil bli feil både fra et baptistisk og et luthersk synspunkt. Ingen ønsker gjendåp.

Jeg tenker at det avgjørende her ikke er krav om dåp til medlemskap, men hva en lærer og forkynner i menigheten. Enhver kirke uansett dåpssyn må selvsagt tenke igjennom i hvilken grad forkynnelsen av dåp er tilstede i undervisningen.

Samtidig er det viktig å si at en absolutt skal respektere andre kristnes syn og lære, og vi er med i den felleskristne familien på tross av ulikt syn på både dåp og mye annet. Personlig har jeg i alle år deltatt i fellesmøter og tverrkirkelige arrangement, både som taler og arrangør, og ikke latt ulikt dåpssyn være et hinder for å leve ut enheten i Kristus Jesus.

Jeg ser at mange i denne debatten hevder at Filadelfiakirken har endret dåpsteologi. Så langt jeg har oppfattet har det ikke skjedd, og jeg forstår også at troendes dåp er en forutsetning for pastorer og ledertjenester i Filadelfiakirken.

I likhet med flere pinsekirker og pinsekarismatiske menigheter har vi i Karismakirken i Stavanger hatt en slik praksis i mange år, at mennesker som ikke er troende døpt kan bli medlem i menigheten. Dette uten på noen måte å endre dåpssyn, og i praksis er så godt som alle troende døpt.

Uansett, i denne «debatten» som i så mye annet, er det viktig at vi respekterer hverandre og står sammen om hovedoppgaven; å forkynne evangeliet til mennesker og se vekst i våre kirker!

Uten å gå på kompromiss med Ordet må det være rom for at ulike menigheter har forskjellige «ordninger» i forhold til medlemskap.

I vårt land med en sterk luthersk arv tenker jeg at det er klokt å innlemme mennesker i menigheten som har tatt imot Jesus og som ønsker medlemskap, uavhengig av dåpssyn. De er selvfølgelig klar over at de kommer inn i en sammenheng som forkynner og praktiserer troendes dåp.

I Apostlenes Gjerninger ser vi også eksempler på at faktorenes rekkefølge ikke er det «saliggjørende», men derimot hva vi tror og forkynner, og ut fra det praktiserer!