Dagens parodi
Vel vitende om at også andre navn kunne være ønskelig på lista, konstaterer vi med tilfredshet at dagens ordning som åpner for supplerende nominasjon, har fungert. Vi ville selvsagt med glede sett at slik tilleggsnominasjon eventuelt kunne ha brakt inn navn med de kirkelige og teologiske preferansene som Dagen etterlyser.
Dagbladet Dagen kaller på lederplass lista over kandidater til biskop i Sør-Hålogaland etter Tor B. Jørgensen for parodisk (10.6). Som leder i bispedømmerådet finner jeg både en slik karakteristikk og måten lederartikkelen beskriver prosessen på som svært liten treffende – ja, parodisk!
Jeg vil minne redaktøren om at vi begynte med en helt åpen invitasjon til å lansere potensielle kandidater. Det ble nærmere 60 navn på denne lista. Etter en gjennomgang av navnene og nødvendige avklaringsprosesser med personer som var nevnt, satt vi igjen med en mindre liste som vi inviterte til intervju med sikte på nominering. Kirkepolitisk bredde var absolutt et moment i disse overlegningene. Det var intet ønske om ikke å ha med en slik bredde.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Resultatet med de fem kandidater kom fram etter et grundig og omfattende forarbeid ledet av vår stiftsdirektør og en bred behandling i bispedømmerådet hvor det til slutt ble holdt avstemning etter gjeldende regler. La det være nevnt som en parentes at akkurat disse voteringsreglene bør endres.
Vi mener det ble en spennende liste med for første gang tre kvinner av fem mulige kandidater. Den hadde bredde i forhold til tilknytning til landsdelen, bispedømmet og den nasjonale, kirkelige arena. Man har ofte kritisert nominasjonslistene for å mangle for eksempel kandidater med akademisk bakgrunn. Vi har to navn med teologisk doktorgrad.
Vel vitende om at også andre navn kunne være ønskelig på lista, konstaterer vi med tilfredshet at dagens ordning som åpner for supplerende nominasjon, har fungert. Vi ville selvsagt med glede sett at slik tilleggsnominasjon eventuelt kunne ha brakt inn navn med de kirkelige og teologiske preferansene som Dagen etterlyser.
Spørsmålet om partipolitisk tilknytning var ikke et tema i bispedømmerådets overlegninger. At Dagen gjør dette til et hovedpoeng i sin presentasjon, er for så vidt interessant, men vi forutsetter som selvsagt at den som blir biskop forstår ikke å utnytte sin rolle i partipolitisk øyemed. Det er for øvrig ikke første gang Den norske kirke vil få en biskop med historisk tilknytning til et politisk parti!
At Dagen også fortsetter sin måte å beskrive avtroppende biskop som «den mest politiske biskopen i Den norske kirke på mange år» på , får stå for redaktørens regning. Vi som kjenner biskopens arbeid på nært hold, vet at han har maktet å skape en kontakt og et engasjement i det offentlige rom, som nyter stor respekt, og at dette holdes sammen med en sentral forkynnelse av Jesus Kristus i tråd med bispedømmets motto: «Folkekirka i Sør-Hålogaland: Ei åpen dør i tro, håp og kjærlighet».
