Bring jentene våre hjem
Vår fordømmelse må selvsagt ført og fremst rettes mot Boko Haram, men også Nigerias regjering har et ansvar, skriver Dagen på lederplass.
Les også: Facebook-mobiliserer til støttemarkering i Oslo
Der forbrytelser ikke straffes, sendes to signaler ut i samfunnet: Til ofrene er signalet at lidelsene deres ikke blir tatt alvorlig. Og til overgriperne er signalet at de bare kan fortsette med sine ugjerninger. Derfor fortsetter Boko Haram med nye drap og kidnappinger.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Straffefrihet er et stort problem internasjonalt. En hel verden spør seg nå hvordan det var mulig at terrorgruppen Boko Haram kunne komme kjørende inn i en landsby i Nigeria med motorsykler og lastebiler, tømme en skole for jenter og bortføre dem. En del av svaret er nettopp at terroristene opererer i en kultur der straffefrihet er utbredt.
Siden 1999 har vold mellom kristne og muslimer i Nigeria kostet 16.000 menneskeliv. Hundretusener er internt fordrevet og tusener av kirker, moskeer, forretninger, hjem og offentlige bygninger er ødelagt. Sentralmyndighetenes ineffektivitet i møte med terroren har skapt et klima der straffefrihet råder. Sett i forhold til de voldsomme ødeleggelsene er få blitt ansvarliggjort og straffet.
14. april ble 276 jenter kidnappet fra landsbyen Cibok i delstaten Borno. 53 av jentene klarte å rømme fra kidnapperne, men fortsatt holdes de 223 andre fanget. De fleste av jentene er kristne.
Boko Haram betyr «vestlig utdanning er forbudt». Og det var nettopp utdanning de ønsket å ramme. Gruppens leder, Abubakar Shekau, sier i et et videopptak at «det må bli en slutt på vestlig utdanning. Jenter, dere bør sørge for å gifte dere».
Han sa også at han vil selge jentene og gifte dem bort til muslimske menn. Vi kan bare forestille oss hvilke lidelser de nå gjennomgår. Hvor redde de er. Og hvilken sorg og fortvilelse familiene opplever.
«Bring jentene våre hjem» er kravet fra tusener som har demonstrert både i Nigeria og andre land. Folk har protestert både mot bortføringen og mot Nigerias kristne president Goodluck Jonathan, som man mener gjør for lite for å redde jentene.
Les også: Facebook-mobiliserer til støttemarkering i Oslo
Da den amerikanske trosfrihetskommisjonen nylig la frem sin årsrapport, var Nigeria ett av landene som omtalt som «spesielt bekymringsfullt». Nigerianske myndigheter står ikke selv bak religiøs forfølgelse, men blir kritisert for å akseptere sekterisk vold, fordi de mislykkes både når det gjelder forebygging og straff av de som står bak overgrepene.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
En konsekvens av straffefrihet er at folk kan ta loven i egne hender. Når sentralmyndigheten ikke sørger for rettferdighet, er sjansene store for at folk selv tar hevn. Konsekvensene kan bli ødeleggende. Ifølge Human Rights Watch er mellom 2000 og 3000 muslimer blitt drept i hevnangrep på hverandres landsbyer siden januar 2010.
Vår fordømmelse må selvsagt først og fremst rettes mot Boko Haram. Gruppen spiller hensynsløst på religiøse motsetninger for å destabilisere Nigeria og innføre shariastyre. Men regjeringen har også et ansvar.
Den amerikanske trosfrihetskommisjonen er blant annet kritisk til at politiet reagerer seint på Boko Harams angrep, og at rettssystemet er så forvirrende at det blir vanskelig å stille folk for retten.
Denne uken er 11 nye jenter bortført og nær 300 mennesker er drept i et angrep mot en landsby. Det viser med all tydelighet at det nå er tid for handling.
