Bortførte nonner, kidnappede biskoper
Bortføringen av en gruppe syriske nonner er en ny påminnelse om hvilket press de kristne lever under i borgerkrigen.
De motstridende meldingene om hva som faktisk har skjedd med nonnene, er samtidig en påminnelse om hvor kaotisk situasjonen er.
Nesten alle de kristne innbyggerne og mange av de muslimske flyktet fra Maaloula da byen ble angrepet av den radikale Nusra-militsen i september. Dette er en by med gamle kristne røtter og et symbol på det nær 2000 år lange kristne nærværet i Syria.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Rundt 40 nonner i det gresk-ortodokse St Tekla-klosteret skal imidlertid ha valgt å bli værende etter angrepet i september for å ta seg av foreldreløse barn som klosteret hadde omsorg for.
Forrige helg ble byen igjen angrepet. En rekke meldinger tydet på at opprørere har tatt kontroll over de delene av byen der Sankt Tekla-klosteret og flere kirker ligger.
I følge Vatikanet var det fem nonner, og ikke tolv som først ble meldt, som ble ført bort fra klosteret mandag. Spørsmålet er om de ble ført bort med makt. Det statlige nyhetsbyrået hevder nonnene ble kidnappet. Pave Frans snakket også om bortføring da han tidligere i uken bad om forbønn for nonnene. Lederen for klosteret, priorinnen Pelagia Sayyaf, skal imidlertid ha forsikret at kvinnene ikke har lidd noen overlast. Opprørerne hevder på sin side at nonnene ble ført bort fordi de ville beskytte dem mot et forventet angrep fra hæren.
Å bruke desinformasjon som virkemiddel i krig, er en velkjent strategi. I konflikten i Syria, der opposisjonen har vært dypt splittet og frontene uklare, har det vært svært vanskelig å få ut pålitelig informasjon. De motstridende meldingene om nonnene er nok et eksempel på at partene bruker media til å fremme sin sak. Og nok et eksempel på at syriske kristne kommer i skvis mellom de krigførende partene.
Det som er sikkert, er imidlertid at det har foregått kidnappinger i stort omfang. De mest prominente ofrene er den gresk-ortodokse erkebiskopen Boulus Yazigi og den syriakisk-ortodokse erkebiskioen Yohanna Ibrahim som ble kidnappet i april i år. Det er uvisst hva som har skjedd med dem og om de overhode er i live. De mange kidnappingene som både har vært økonomisk og ideologisk motivert, og som ikke bare rammer kristne, sprer frykt og usikkerhet.
Maaloula er dessuten ikke er den eneste landsbyen som er tømt for kristne. I november skjedde det samme i Sadad, nord for Damaskus. 45 innbyggere ble likvidert, i det som blir kalt den verste massakren av kristne siden konflikten begynte.
Det vi også vet, er at syriske prester og andre kristne ledere i stor grad velger å bli værende i Syria for å ta seg av menighetene og den krigsrammede befolkningen, slik nonnene i Tekla-klosteret også gjorde. Dette er mennesker som viser stort mot og som setter andres behov foran sine egne. De gjør sitt ytterste for at den kristne kirke skal ha en fremtid i Syria, og de trenger både forbønn og praktisk hjelp.
126.000 mennesker har til nå mistet livet i krigen. Tre millioner har flyktet fra landet. 22. januar skal det holdes en fredskonferanse for Syria i Geneve. Det er nok nå. Verdenssamfunnet må legge det press som er nødvendig på partene for at de skal legge ned våpnene.
