Ber journalister sette seg inn i kristen tro

Medieleder mener journalisters manglende kunnskap om kristen tro fører til fordommer og manglende medieoppmerksomhet. - Komplisert å gjøre interessant, sier Klassekampen-redaktør.

- For­står du ikke re­li­gion, så for­står du ikke sam­fun­net. For­står du ikke kris­ten tro, så for­står du ikke det nors­ke sam­fun­net. En god jour­na­list skal for­stå sam­fun­net, sier dag­lig leder iFa­mi­lie & Medi­er, Jarle Haug­land.

Han mener det fin­nes store kunn­skaps­mang­ler blant nors­ke jour­na­lis­ter under tro og livs­syn, spe­si­elt in­nen­for kris­ten tro, og ber jour­na­lis­ter ta dette på alvor.

- Med kunn­skaps­løs­het føl­ger for­dom­mer og mang­len­de dek­ning. Jeg tror vel­dig mange jour­na­lis­ter vel­ger å ikke skri­ve om hen­del­ser in­nen­for Kris­ten-Nor­ge fordi de ikke tror at dette er et in­ter­es­sant tema for folk, sier han.

Haug­land på­pe­ker at det har blitt en mind­re kris­ten inn­fly­tel­se i medie­ne de siste ti årene, mens den ån­de­li­ge inn­fly­tel­sen har økt i samme pe­rio­de.

- Et ek­sem­pel erÅn­de­nes makt, som er det mest sette pro­gram­met påTV Norge, sier han.

- Vi skri­ver nok

Bjør­gulv Braa­nen er an­svar­lig re­dak­tør iKlasse­kam­pen. Han be­kref­ter langt på vei Haug­lands tese om mang­len­de dek­ning.

- Klasse­kam­pen er opp­tatt av re­li­gion, men av og til går det inn i for­ut­sig­ba­re mønst­re. Det kan være vel­dig mange in­ter­es­san­te his­to­ri­er om grup­per og en­kelt­men­nes­ker, men det er kom­pli­sert å gjøre det le­ven­de og in­ter­es­sant hele tiden, sier han.

- Skri­ver Klasse­kam­pen nok om det som skjer i Kris­ten-Nor­ge?

- Vi skri­ver nok. Det er ikke all­tid alt det vi skri­ver som er til­strek­ke­lig in­tel­li­gent. Vi prø­ver all­tid å lage mer in­tel­li­gent dek­ning, sva­rer han, og leg­ger til at det fort blir kli­sje­er når man skri­ver om re­li­gion.

Støt­te fra Af­ten­pos­ten

Knut Olav Åmås er kul­tur-, de­batt- og forsk­nings­re­dak­tør iAf­ten­pos­ten. Han deler Haug­lands syn på at nors­ke medi­er ge­ne­relt har vært for lite opp­tatt av kris­ten­dom og kris­ten kul­tur­arv de siste ti årene, men mener at det har bed­ret seg de siste årene.

- Jeg har sett en drei­ning for medie­in­ter­es­sen for kris­ten­dom de to-tre siste årene. Det skjed­de noe etter 22. juli da Den nors­ke kirke hadde en så sen­tral po­si­sjon både i sor­gar­bei­det og ri­tua­le­ne, sier han.

Han be­mer­ker også en stør­re in­ter­es­se for kris­ten­dom i egen avis de siste årene. Han tror ikke det er bare det er kunn­ska­pen om kris­ten­dom som er jour­na­lis­te­nes akil­les­hæl.

- Vi medie­folk kom­mer til kort når det kom­mer til kunn­skap om det meste hele tiden, men det er ingen tvil om at mange jour­na­lis­ter bør vite mer om kris­ten­dom­men. Deler av den kri­tik­ken er jeg nok enig i, sier Åmås.

NRK får gode skuss­mål av Af­ten­pos­ten-re­dak­tø­ren, og han trek­ker frem P2-pro­gram­me­neEkko ogVerdi­bør­sen der kris­ten­dom har fått mye plass.

- I aviser er jeg litt mer i tvil om hvor stor in­ter­es­sen er. Så det er fort­satt et po­ten­si­al for mer kom­pe­tan­se og mer stoff om kris­ten­dom, sier han.

Ber for medie­ne

Fa­mi­lie & Medi­er drar i gang en bønne­kam­pan­je i slut­ten av må­ne­den, der øns­ker de at folk skal bruke fem mi­nut­ter hver uke på å be for medie­ne. Så langt har 1.500 del­ta­ke­re sagt seg vil­lig til å legge medie­ne frem­for Gud i bønn fem mi­nut­ter én dag i uken. Blant bønne­em­ne­ne nev­ner Haug­landkring­kas­tings­sje­fen,TV 2-sjefAlf Hild­rum, medie­bru­ker­ne og krist­ne jour­na­lis­ter.

- Du mener se­ku­lær­me­dia bør gi Kris­ten-Nor­ge mer medie­opp­merk­som­het. Hvil­ke ut­ford­rin­ger står en kris­ten avis somDagen oven­for?

- Det er å vende blik­ket ut­over, å ha en vink­ling på det som sam­fun­net er opp­tatt av slik at sam­fun­net opp­le­ver det som en vik­tig stem­me, sier Haug­land.