Arbeide mens det ennå er dag

Vi tror at Afrika er sterke nok til å reise seg, men hvis vi kan hjelpe til med direkte operasjoner av de aller fattigste og oppbyggingen av det lokale helsetilbudet, så vil færre lide lags veien.

For seks år siden måtte Mercy Ships avbryte planlagt opphold for sykehusskipet i Guinea grunnet Ebola-viruset. Nå i år måtte skipet igjen avbryte oppdraget i Senegal grunnet koronaviruset.

Jeg spør meg selv om dette er syretesten for oss alle. Kan resultatene føre til et enda større lokalt eierskap?

Det strider mot vår overbevisning å forlate de vi hjelper når de tilsynelatende trenger det som mest. Barn, kvinner og menn som endelig skulle fått sin operasjon, ble bedt om å returnere til sine hjem med løfter om på gjensyn.

For mange ble dette tilbake til isolasjon fra venner, familie, arbeid, utdanning og samfunn.

Vi satt hjelpeløs med følelsen av å være brannmenn som flyktet fra brannen, eller fyrvokterne som slukker lyset når det blåser for mye. Selv om vi driver verdens største sivile sykehusskip – måtte sykehuset stenge.

Det var for alles beste at vi stengte. Risikoen forbundet med å fortsette ble for høy.

Jesus snakker om å arbeide så lenge det er dag. Og noen dager kan vi alle lure på om natten allerede har kommet. Tankene mine går til historien om når Kina stengte grensene for vestlige misjonærer. Uventet, så førte det til en dramatisk vekst av kirken i Kina, ledet av landets egne.

Nøkkelen til god bistand er lokalt eierskap. Vi tror at Afrika er sterke nok til å reise seg, men hvis vi kan hjelpe til med direkte operasjoner av de aller fattigste og oppbyggingen av det lokale helsetilbudet, så vil færre lide lags veien.

Det rapporteres nå fra Mercy Ships at arbeidetpå land fosser frem – takket være lokale medarbeidere som tar ansvar. Sykehusskipet gir håp for enkeltpersoner og utruster lokale helsearbeidere. Etter at vi reiser videre, så ser vi at det fortsetter å blomstre.

Det nytter å ha digitale kurs og online mentoring av helsepersonell gjennom videooverføring – gjerne direkte fra tannlegestolen i Guinea. Nå spiller vi en livsviktig koordinatorrolle ved å skaffe nødvendig verneutstyr til helsepersonell i mange afrikanske land som kjemper mot viruset – slik at de kan være trygge i kampen.

Helseutdanning, infrastruktur og mentoring er viktige ingredienser for å skape fungerende helsevesen som selv kan betjene sitt eget land. I dette er kirurgi og anestesi en av de avgjørende byggeklossene.

Denne tiden har lært oss mye – og vi vet at natten vil komme. Samtidig vet vi mer enn noen gang at vi kommer til å jobbe oss gjennom mørke tider også. Det er bare så viktig at vi bruker tiden godt på både å hjelpe enkeltmennesker og å hjelpe de lokale til selvhjelp.