Ap og Sp freder ikke friskoler
Det er ikke et mål i seg selv at elever skal gå på friskole. Men det er viktig at vi har et skoletilbud som sikrer grunnleggende demokratiske rettigheter for et mindretall.
Det er grunn til å være bekymret for den endringen av friskolepolitikken som Ap varsler.
Når Arbeiderpartiet vil ha vetorett til kommunene og Senterpartiet sier de er imot vetorett, men likevel argumenterer for at det ikke er forskjeller mellom de to partiene i den praktiske politikken, forstår jeg at friskolene roper et varsku.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Stavanger Arbeiderparti foreslår å gå bort fra statlig finansiering av religiøse friskoler mens støtten til skoler som representerer et pedagogisk alternativ skal bestå. Begrunnelsen er frykt for ensretting på religiøst grunnlag.
Forslaget om å frata alle friskoler med et religiøst grunnlag rett til statsstøtte er et uttrykk for en autoritær liberalisme, hvor statsstøtten blir en belønningsordning for holdninger som politikerne liker.
Retten til å være annerledes og ikke mene det samme som flertallet, er en kvalitet ved vårt demokrati. Toleranse handler først og fremst om å respektere de meninger og holdninger en selv ikke er enig i.
Forslaget fra Stavanger Ap er et uttrykk for intoleranse og mangel på respekt for mindretallets rettigheter i et demokrati.
For KrF er retten til å drive friskoler med offentlig støtte en oppfyllelse av demokratiske mindretallsrettigheter slik de er nedfelt i sentrale konvensjoner i FN og Europeiske Menneskerettigheter.
Det handler om foreldreretten som skal sikre de muligheter foreldre og et mindretall i vårt samfunn har til å velge oppdragelse for sine barn i samsvar med sin overbevisning.
I et pluralistisk samfunn skal kvaliteten i demokratiet kjennes på hvordan storsamfunnet behandler minoritetene. For KrF handler derfor friskolers rammevilkår i vårt samfunn om viktige demokratiske prinsipper.
Gir man vetorett til kommuner eller fylkeskommuner, ja, da innskrenker vi foreldreretten og gjør den avhengig av skiftende flertall i kommuner og fylkesting.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
For KrF vil det være viktig å respektere familiene og deres valg rammet inn av en nasjonal lovgivning som ikke kan kastes om på av det lokale eller regionale politiske nivå.
Ja, kommuner og fylker skal ha en uttalerett, men i det øyeblikket vi gir dem vetorett har man uthulet foreldreretten slik den er nedfelt i menneskerettighetskonvensjonene.
Når lov om private skoler for første gang kom på plass i 1970 med Kjell Bondevik (KrF) som statsråd, handlet ikke det om å svekke den offentlige skolen, men å avløse en politikk basert på skjønn og vilkårlighet med den rettmessige plass skoler basert på livssyn og pedagogiske alternativ hadde i et demokrati som vårt.
Det er ikke et mål i seg selv at elever skal gå på friskole. Men det er viktig at vi har et skoletilbud som sikrer grunnleggende demokratiske rettigheter for et mindretall.
Gir man vetorett til kommunene, overstyres foreldreretten. Fjerner man den offentlige støtten, innføres et klasseskille.
Et forlik som tegnes opp med disse tegnestiftene, vil i så fall bli et forlik uten støtte fra KrF.
