Åndelig grunnlov
Vår kristne arv har skapt et godt jordsmonn for at mennesker skal finne frem til en frelsende kristen tro.
Den Grunnloven som Eidsvollsmennene gav oss er vår nasjons frihetsbrev. Men det er også et dokument med åndelig betydning.
For det første har vår kristne arv vært avgjørende for menneskeverdets stilling i Norge. I den opprinnelige Grunnloven av 1814 het det i paragraf to at «Den evangelisk-lutherske religion forbliver Statens offentlige religion.»
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Ordet «forbliver» er viktig. Det handler om kontinuitet. Det peker bakover i Norgeshistorien. Selvfølgelig til reformasjonen på 1500-tallet der evangelisk-luthersk tro ble innført i Norge. Men også enda lenger. Helt til innføringen av kristendommen i Norge.
Den nye troen kom til et samfunn preget av hedenskap, vold og barbari. Et individs verdi ble i stor grad bestemt av dets yteevne. Hvis den var lav eller ikke-eksisterende, kunne fellesskapet bestemme at det livet skulle avsluttes.
Uønskede barn, handikappede, vanføre og gamle kunne bli satt ut i skogen for å dø. Ved innføringen av kristendommen ble slike skikker forbudt.
For vår tro står for en helt annen tenkning om menneskeverdet. Et menneske har ikke verdi bare gjennom det som det kan yte. Den er bestemt av vår Skaper. Ethvert individ har en uendelig verdi nettopp fordi vi er skapt i Guds bilde.
For det andre har protestantisk arbeidsetikk vært med på å legge grunnlaget for velstand og økonomisk fremgang i Norge.
Sosiologen Max Weber er berømt for sin vitenskaplige påvisning av hvordan protestantiske nasjoner mer enn andre fostrer entreprenørskap og gründervirksomhet. En ting som virkelig særpreger protestantisk kristendom, er akkurat dette synet på arbeid som et kall. Den høye arbeidsmoralen og skapertrangen som har kjennetegnet Norge og andre protestantiske land er et resultat av denne kallsetikken.
Martin Luther brøt med tenkningen om at det bare var prestene og de geistlige som gjorde et åndelig arbeid. Å arbeide var i seg selv en gudstjeneste, sa Luther. Det var en måte å tjene Gud på.
Gudsfrykt, nøysomhet, arbeidsomhet, foretaksomhet, individets muligheter og personlig ansvar. Det er verdier som hver for seg og sammen har vært med på å gjøre Norge til en av de beste nasjonene å bo i.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
For det tredje har vår nasjonale kristne arv skapt et godt jordsmonn for at mennesker skal finne frem til en frelsende kristen tro. Å leve i en kristen nasjon eller innenfor en kristen kulturkrets er ingen garanti for personlig frelse. Enhver må ta et personlig trosstandpunkt.
Men gjennom at Norge har vært en kristen nasjon opp gjennom århundrene har kristen tro og tenkning har fått prege menneskers liv og sinn. Det har også gjort det enklere å ta imot en frelsende tro på Jesus Kristus.
Den andre setningen i Grunnlovens opprinnelige paragraf to påla norske foreldre å oppdra barna i kristen tro.
Og Ola og Kari Nordmann har faktisk i stor grad tatt dette på alvor. Generasjoner etter generasjoner av norske barn har blitt sendt på søndagsskole. Så sent som 1984 gikk 110.000 barn der.
Den kristne kulturarven har skapt bedre vilkår for det som for oss troende står aller øverst på agendaen. At våre medmennesker skal ta imot en frelsende tro på Jesus Kristus.
DAGEN
