De beste kveldsturene er blikk stille og stjerneklare

Jeg er glad i å gå tur på kvelden. Når dagens arbeid er gjort. Når telefonen har sluttet å ringe. Når kveldsmørket senker seg, og verden rundt oss går i dvale til solen hilser en ny dag velkommen.

De beste kveldsturene er når det er stjerneklart og blikk stille. Ikke en sjel i nærheten. Da kan jeg legge meg på ryggen på en gressplen og beundre himmelen. Prøver nok en gang å ta innover meg hva det er jeg ser ut i. Hvor ufattelig stort det er, det såkalte verdensrommet.

Det er sjelden jeg føler meg mindre enn i de stundene. Når 176 centimeter og 70 kilo ligger fredfullt på en kule som både roterer og beveger seg i hastigheter som er så voldsomme at det er vanskelig å ta innover seg. Også funker det år etter år. Skulle nesten tro noen hadde kontroll.

Så kommer jeg i hu Davids mektige Salme 8: 
«Når jeg ser Din himmel, Dine fingres verk, månen og stjernene som Du har satt der, hva er da mennesket, at Du skulle minnes han, og menneskesønnen, at Du skulle se til Ham? For Du har gjort ham lite ringere enn Gud, og med herlighet og ære har Du kronet ham. Du satte ham til å være herre over Dine henders verk. Du har lagt alle ting under hans føtter, alt småfe og storfe, selv de ville dyr på marken, fuglene i luften og fiskene i havet, alt som rører seg på havets stier. Herre, våre Herre, hvor herlig Ditt navn er over hele jorden!»

Så reiser jeg meg opp og går hjem igjen. Ser opp på stjernehimmelen. Også er det sjelden jeg føler meg større enn i de stundene, forstå meg rett.

«Himlene forkynner Guds herlighet. Og hvelvingen viser Hans henders verk», innleder David Salme 19. Og på toppen av dette har han satt mennesket. Til tross for at vi i dyreriket finner skapninger som er raskere, større, mer utholdende, mer muskuløse, ja, som kunne tatt oss av dage før frokost.

Likevel er det noe som setter mennesket i en egen posisjon i hele skaperverket. Av alt vi ser, er det oss Han har skapt i Sitt bilde. Et avtrykk fra Skaperen av alle ting, er lagt ned i deg og i meg. Det har han gjort med oss alle.

Og for oss som har tatt imot Jesus i våre liv, er det enda større enn som så. Den Hellige Ånd har flyttet inn og fornyer det indre mennesket dag etter dag. Den samme kraften som skapte alt du ser på en stjerneklar himmel, bor i oss som er frelst. Fordi Gud selv ville det slik.

Og da går jeg inn døra hjemme. Slår opp min bibel i Filipperbrevet 4,13. Plukker ut ett vers, som jeg ellers sjelden gjør. Og siterer:

 «Alt makter jeg i Ham som gjør meg sterk!»