Illustrasjonsbilde fra Nepal. Foto: Himalpartner

Alle barna på vår jord trenger gode foreldre

Barn trenger foreldre som viser kjærlighet og evner å forstå. Dette er den viktigste investering en nasjon kan gjøre, enten nasjonen heter Norge, Nederland, Namibia eller Nepal.

«Barna er fremtiden» er heldigvis blitt en klisje. Alle forstår at det er slik. Men for ikke lenge siden var barn i praksis uviktige for voksenverden, også i Norge.

I min bestemors familie var beskjeden streng om at barn skulle sees, ikke høres. Faren var prest, men må ha glemt at Jesus forklarte: «Den som ikke tar imot Guds rike slik som et lite barn, skal ikke komme inn i det».

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Fredsprisen til Malala Yousafzai og Kailash Satyarthi, «Barnas Fredspris», begeistrer mange med meg, fordi barnas stemme lenge er blitt oversett i den store verden.

Oversett eller misforstått er også erkjennelsen av at vi formes tidlig i våre liv. Nobelprisvinner i økonomi fra 2000, James Heckman, viste at det mest samfunnsøkonomiske for en nasjon er å satse på barns utvikling og utdanning.

I Norge har vi forstått dette rimelig bra. (I hvert fall før vi ble opphengt i Pisa-testen.) Dagen gjengav nylig en spennende rapport som sier at ungdom i dag er mindre opprørske.

Jeg spør meg:

Er det en sammenheng mellom rapportens funn og den norske kulturens prioritering av barn gjennom mange år?

Er den oppvoksende slekt mer i balanse?

Hvilke samfunnsmessige fordeler gir ikke det Norge?

I nepalsk kultur tror man fortsatt at det haster å få treåringen på skole for å klare eksamen i 10. klasse. Barn får ikke være barn lenge nok, og «puggeskolen» overtar når barn burde utviklet seg i lek.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Foreldrene er ofte de verste pådriverne, men samtidig de viktigste nøklene. Derfor kan ikke bistanden bare satse på å gjøre skolene bedre, men skolene må settes i stand til å samhandle med og myndiggjøre foreldrene.

Barnesangen sier «inni er vi like». Det kan diskuteres, men det er udiskutabelt at alle i Norge og i Nepal har behov for kjærlighet, empati, mening og trygge rammer.

Alle trenger foreldre som elsker og ser oss. Det er dette som skaper læring.

I Nepal støtter HimalPartner utdanning av førskolelærere, men sentralt i utdanningen er et program utviklet av den norske psykologen Carsten Hundeide som på en vakker måte løfter fram verdien av et godt og gjensidig respektfullt forhold mellom foreldre og barn.

Fordi foreldrene er avgjørende for å bygge gode samfunnsborgere, avgjørende for en nasjons mentale kapital.