Å følge Jesus Kristus

1. Joh. 2:6: Den som sier at han blir i ham, han er også skyldig til å vandre slik som han vandret.


Det er en stor misforståelse ute og går og det er at det er lett å bli og å være en etterfølger av Jesus Kristus. Bare be etter meg så går du til Himmelen når du dør er beskjeden (man blir fortalt at man er frelst). Jesus har dødd for alle dine synder inklusive de i fremtiden så du skal ikke lenger bekymre deg for noe. Snikende beskjed som ligger tett opp til sannheten, men som er en løgn. Man må bli født på ny og man må holde ut til enden og alle synder må man omvende seg fra etter å ha angret. Man sier at nåden dekker alt og forkynner en “jesus” som bærer over med synd. Man glemmer dette:

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Tit 2:11-15
11 For Guds nåde er åpenbaret til frelse for alle mennesker. 12 Den opptukter oss til å fornekte ugudelighet og de verdslige lyster, til å leve sedelig og rettferdig og gudfryktig i den verden som nå er, 13 mens vi venter på det salige håp og åpenbaringen av den store Guds og vår frelser Jesu Kristi herlighet, 14 han som gav seg selv for oss for å løse oss ut fra all urettferdighet, og rense for seg selv et eiendomsfolk, som med iver gjør gode gjerninger. 15 Tal dette, og forman og irettesett med all myndighet. La ingen forakte deg.

Å fornekte verdslige lyster. Altså vi må bare innrømme at å fornekte seg selv og hver dag ta opp sitt kors å følge Jesus ikke er noen spøk som man kan ta lett på. Dessuten;

1Joh 3:16: På dette har vi lært kjærligheten å kjenne at han satte livet til for oss. Også vi skylder å sette livet til for brødrene.

Eller

1Joh 2:6: Den som sier at han blir i ham, han er også skyldig til å vandre slik som han vandret.

Så hvorfor er det slik at de fleste forkynner at det er en dans på roser å følge Jesus og at alt er så flott å fint når vi tror på Ham? Ja vi har fred i våre hjerter og den Hellige Ånd hjelper oss med alt, men vi er jo ikke uten fristelser og prøvelser. Vi er da ikke uten sykdommer og andre lidelser? Vi har vel også kjære som dør rundt oss og som vi ikke kan vite om vil tilbringe evigheten i Helvete? Vi går da rundt i denne verden og ser tusenvis av vandrende lik hele dagen.

Og er det nå så lett å overgi sitt liv i Jesus Kristus sin varetekt. Å fornekte seg selv. Er det ikke akkurat dette som er så vanskelig? Å fornekte seg selv og de lystene som henger som klistret fast til oss. Jo et er det. Det er lett å komme til Jesus, men det er ikke lett å overgi seg til Jesus. Hele NT forteller dette. Ja det er lett når man først gir opp dette livet og overgir seg. Ja det er lett å få tilgivelse. Det er bare å angre og spørre og omvende seg. Ja å komme til tro når man først har gitt opp sitt ego er lett. Men å gi opp ego er IKKE lett.

Har vi ikke lest:

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Luk 13:24: Strid for å komme inn gjennom den trange dør! For mange, sier jeg dere, skal søke å komme inn og ikke være i stand til det.

Matt 7:14: For trang er den port, og smal er den vei som fører til livet, og få er de som finner den.

Apg 14:22: De styrket disiplenes sjeler, formante dem til å holde fast ved troen og sa: Vi må gå inn i Guds rike gjennom mange trengsler.

Som sagt hele NT er full av advarsler om at det kommer til å bli vanskelig. Så hvorfor forkynner vi da at det skal være så utrolig lett og kult å bli frelst? Det minner meg om en samtale jeg hadde i Thailand en gang med en eldre misjonær. Han fortalte at en buddhist munk kom til ham og søkte gjenfødelse. Han satte seg da ned med denne munken og fortalte ham hvordan livet hans ville bli dersom han tok imot Jesus Kristus som sin Herre og Frelser. Ikke bare Frelser, men også Herre. Han fortalte at han ville bli utstøtt fra familien sin og at de ville hate ham. At alle hans venner ville hate ham. At han ville bli forfulgt i sitt hjemland og kanskje drept. At han kanskje måtte sove under åpen himmel fordi ingen ville ansette ham og han ville ikke ha noe å leve av. Og da andre ting som en buddhist munk ville oppleve som en gjenfødt i Thailand. Men denne munken stod på sitt og han ble døpt inn til menigheten.

Skylder ikke vi å fortelle mennesker sannheten når vi forkynner Sannheten? Eller skal vi bare smøre det roserødt for å sikre oss noen falsk konverter som skalper. Ja for det er det som gjøres i dag!