Å elske sine fiender

Responsen fra familiene til de 17 misjonærene og barna som ble kidnappet i Haiti, utfordrer alle kristne i en tid med tiltakende polarisering.

Som Dagen har skrevet om flere ganger, ble tolv voksne misjonærer og fem barn tatt til fange utenfor Port-au-Prince lørdag for drøyt to uker siden. De hadde besøkt et barnehjem som er under oppføring.

Både amerikanske og haitiske myndigheter arbeider for å få dem fri, men i skrivende stund har dette ikke lykkes. I et kaosrammet Haiti har gjenger i praksis kontroll over flere områder i hovestaden. Gisseltakerne har krevd en million dollar for hvert av gislene. Fem av dem er barn, den yngste en baby. Blir kravet ikke innfridd, truer den haitiske banden med å drepe dem.

Misjonærene er utsendt av Christian Aid Ministries. Det er en organisasjon som blir drevet av kristne som med en samlebetegnelse blir kalt anabaptister - som betyr døpere eller gjendøpere. De kan være amish, mennonitter eller «brødre». På reformasjonstiden ble de uglesett av både Den romersk-katolske kirke og de store protestantiske strømningene. For noen av anabaptistene medførte det store personlige kostnader.

I våre dager blir disse retningene gjerne forbundet med sitt tradisjonelle levesett. De avstår fra å ta i bruk det de fleste av oss betrakter som teknologiske fremskritt. Det kan gjelde alt fra klær og boforhold til hvordan de driver jordbruk.

Mindre kjent er den sterke betoningen av å leve i tråd med Jesu ord i bergprekenen, ikke minst i møte med motstand. I en uttalelse sa familiene til gislene at «Gud har gitt våre kjære en unik mulighet til å leve ut Herrens bud». Det handler om å elske sine fiender, velsigne dem som forbanner dem og gjøre godt mot dem som hater dem.

Pårørende og støttespillere av de kidnappede er ikke likegyldige, understreker Wayne Wengerd overfor nyhetsbyrået AP. Wengerd sitter i en styringskomité for relasjoner mellom amish-grupperinger og amerikanske myndigheter. Han poengterer at folk er engasjerte i saken og både ber om og håper på en god løsning. Samtidig sier han følgende:

– Vi innser som kristne, som etterfølgere av Kristus, at det vil være forfølgelse, sier han.

Som en kontrast til dette er det ytterst tankevekkende å lese en omfattende fersk artikkel i The Atlantic om forbitret strid og harde anklager mellom evangelikale troende i USA. Hvordan har det seg at evangelikal kristendom for mange er blitt en politisk religion? Spørsmålet blir stilt av den evangelikale kristne skribenten Peter Wehner. Wehner har arbeidet i administrasjonene til de republikanske presidentene Ronald Reagan og George H. W. Bush, samt i Det hvite hus under George W. Bush.

Ingen bør være for snar til å belære andre kristne som blir preget av kulturklimaet de lever i.

Selv om Wehner har vært en skarp kritiker av Donald Trump, mener han den tidligere presidenten ikke kan bære ansvaret for utviklingen alene. Den tidligere presidenten har heller bidratt til å fremskynde en utvikling som har pågått i flere tiår.

Wehner har snakket med en lang rekke kristne ledere som mener menigheter i stor grad har mislykkes med å gjøre kristne til Jesu disipler. I stedet er de blitt fanget inn i en kulturkrig som er preget av motsetninger og mistro, og i verste fall konspirasjonsteorier, fiendskap og hat.

Ingen bør være for snar til å belære andre kristne som blir preget av kulturklimaet de lever i. Fristelsen til å bli mer preget av omgivelsene enn av evangeliet er allmenn. På den ene siden kan man bli fristet til å fire på egen overbevisning for å kunne leve et mer behagelig liv. På den andre siden kan man i frykt eller iver kjempe for sin overbevisning på en måte som ikke samsvarer med det eksempelet Jesus Kristus har gitt.

De fleste kristne er spart for så dramatiske påkjenninger som de kidnappede misjonærene i Haiti og deres nærmeste erfarer. Likevel gir de en utfordring til alle som bekjenner kristen tro. Samme hvor vanskelig situasjon man lever i, gjelder kallet om å elske både Gud og sin neste. Det gjelder også om nesten skulle være en fiende.