Å bære vann til en død ku
Det er utopi å tro at sentrum vil kunne få til et styringsdyktig alternativ med dagens oppslutning.
Senterpartiet har alltid hatt nær kontakt med norsk landbruk. Da burde de kjenne til at det nytter lite å bære vann til en død ku for å prøve å få liv i den igjen. Men det er et slikt tiltak partileder Liv Signe Navarsete tar til orde for når hun hevder at sentrumsalternativet i norsk politikk ikke er avgått ved døden, selv om det for tiden muligens befinner seg i en form for koma.
Det er mulig at Senterpartiets leder har sett noe som ikke vi andre har fått øye på, men en ren sentrumsregjering har vel sjelden vært fjernere enn akkurat nå. Det er minst tre årsaker til at det er slik:
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Det mest åpenbare i øyeblikket er atSenterpartiet,Venstre ogKristelig Folkeparti til sammen ser ut til å kunne mobilisere kun et sted mellom 14 og 15 prosent av velgerne. Det er ikke mye å slå i bordet med som grunnlag for et regjeringssamarbeid, og det er bare så vidt over halvparten av den politiske slagkraften sentrumspartiene hadde da Bondevik-regjeringen ble etablert høsten 1997. Den hadde støtte fra 26,1 prosent av velgerne.
Det er derfor utopi å tro på at sentrumspartiene vil kunne få til et styringsdyktig alternativ med dagens oppslutning. Det ville skapt en umulig politisk situasjon med stort press fra begge fløyer.
Det andre momentet er Senterpartiets veivalg for åtte år siden da det ble mer attraktivt å søke makt sammen med partiene på venstresiden enn å holde fast ved et samarbeide mot sentrum og høyresiden. Det tredje momentet, og opptakten til det foran nevnte, er regjeringsdannelsen i 2001, da Venstre og KrF valgte å samarbeide medHøyre, uten at Senterpartiet var med.
I tillegg viser den politiske virkeligheten de siste månedene at de fire opposisjonspartiene stadig har arbeidet seg tettere sammen politisk med hyppigere felles utspill og holdninger i saksbehandlingen i Stortinget. De siste eksemplene i så måte er felles merknader om langtidsplanlegging av norsk samferdselspolitikk for de neste 10 årene og en felles markering i forhold til regjeringens presentasjon av forslag til en ny helsepolitikk. Det siste kaller opposisjonspartiene for «valgkamputspill» og «en oppsummering av tidligere forslag fra ikke-sosialistisk side».
Tilbake til utgangspunktet og Liv Signe Navarsete. I et ferieforbredende intervju med NTB tviholder hun på at det fortsatt er liv laga for sentrumssamarbeidet. Men i neste setning omfatter sentrum bare hennes eget parti og KrF. For hun er meget kritisk til den veien Venstre har valgt i det siste og er tydelig skuffet over det hun mener en kraftig dreining i liberalistiske retning i partiet under Trine Skei Grande.
- Venstre har forandret seg. Bare det at de nå åpner for å samarbeide medFremskrittspartiet, viser at de har tatt ganske store steg siden Lars Sponheim, hevder altså Liv Signe Navarsete.
Når Senterpartilederen samtidig med sentrums-uttalelsene understreker at det ikke er tvil om hvilken samarbeidskonstellasjon partiet går til valg på dette året, virker det også som hun prøver å ri flere hester samtidig. Men hest er jo også noe Senterpartiet har bred erfaring med, og partiet bør derfor kjenne til at det beste er å ri en hest av gangen.
