Lunkne til etnisk rensing
Gang på gang viser det seg at det internasjonale samfunn blir tafatte tilskuere når uskyldige sivile massakreres, skriver Dagen på lederplass.
Vi så det blant annet i Rwanda i 1994, i Srebrenica i 1995 og i Darfur i 2003: Det internasjonale samfunn kommer på banen for seint. Resultatet er at tusenvis av sivile liv går tapt.
Denne våren skjer det igjen. I Syria blir det begått grove krigsforbrytelser både av regjeringsstyrkene og opprørerne. Det internasjonale samfunn er langt på vei maktesløse tilskuere.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
I Myanmar forsøker fanatiske buddhister å utrydde det muslimske rohingya-folket. At landets myndigheter ser mellom fingrene med det som skjer, er ille. Men at fredsprisvinner og demokratiforkjemper Aung San Suu Kyi gjør det samme, er direkte nedslående.
I Sør-Sudan eksploderte motsetningene mellom dinka- og nuerstammene i en blodig konflikt rett før jul. Selv ikke i kirkene var folk trygge.
Og ikke minst - det skjer i Den sentralafrikanske republikk. Krisen begynte i desember 2012 da de hovedsaklig muslimske Seleka-styrkene begynte en væpnet offensiv som førte til at de tok makten i mars året etter. Etter ti måneder med makten var Seleka ansvarlig for massakrer, utenomrettslige henrettelser, voldtekt, tortur, plyndring og brenning av kristne landsbyer. Kristne og animister har på sin side dannet borgervern, kjent som anti-Balaka-grupper, og gått løs på muslimer.
I en rapport Amnesty International gav ut denne uken advarer de mot at anti-Balaka-militsen utfører etnisk rensing på muslimer. Organisasjonen retter ram kritikk mot det internasjonale samfunn for å ha vært lunkne i sin respons. De mener også at de fredsbevarende styrkene har vært trege til å beskytte den truede, muslimske minoriteten. Tidligere har blant andre Leger Uten Grenser kommet med lignende kritikk.
Den internasjonale straffedomstolen, ICC, har nå varslet at de vil starte en gransking av Den sentralafrikanske republikk for krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten. Dette er godt nytt. Forhåpentligvis vil en slik gransking ha en siviliserende effekt. Når ledere på begge sider vet at de blir holdt ansvarlig for sine ugjerninger, kan vi håpe at de besinner seg.
Det er også positivt at EU vil sende 500 soldater til den tidligere franske kolonien. De blir satt inn i tillegg til de 5.500 soldatene i Den afrikanske unions styrke i landet og de 1.600 franske soldatene som alt er på plass. Spørsmålet er om det monner.
NUPI-forsker Morten Bøås mener at det ikke er nok. Samtidig er han overbevist om at økt internasjonalt nærvær er det eneste som kan stanse volden. «I bunn og grunn er dette et spørsmål om det internasjonale samfunn er villig til å gjøre noe for å stanse voldsspiralen i landet,» sier han til NTB. Det bør ikke stå på viljen. Ikke minst når vi vet at konflikten har potensial til å spre seg. Den kan øke motsetningene mellom kristne og muslimer som allerede finnes i regionen, ikke minst i Nord-Nigeria og Kamerun.
Det internasjonale samfunn kan ikke løse alle verdens konflikter. Men når man, som i Den sentralafrikanske republikk, trolig kan hindre nye massakrer ved å trappe opp nærværet, da har vi ikke råd til å la være.
Artikkelen fortsetter under annonsen.