FRI, PRIDE OG MEG

Pride farer over landet og inntar kvar by og tettsted. Det er dette som er det som skal være den riktige måten å leve på ser det ut som; det stiftelsen FRI og Pride står for.

La det være sagt med ein gong: eg har ingenting imot homofile eller «skeive» mennesker, det er mennesker som skal respekteres som andre.

Dette innlegget går på stiftelsen FRI og også Pride. Fordi desse har til hensikt å gjere det som me kjenner som normalt til unormalt, og omvendt. Dette involverer også barn, så derfor.

«Skeive» personer har blitt trakkasert, mobbet og utestengde. Derfor har Pride blitt verktøyet som blir brukt for å få desse inkludert og sett. Tanken er god, men ein ser dessverre ikkje konsekvensene! Intoleransen florerer også, men mot folk som er imot Pride.

La meg forklare, og eg tillater meg å være litt personlig:

Eg er ein personlig kristen. For å være det, og stå for det i dag, og i tillegg være imot det Pride står for, må ein ha så tjukk hud at ein kan stå oppreist uten ryggmarg. Likevel er det godt å ha ryggmarg og!

Det eg står for finn eg i Bibelen, og den tillet eg meg å bruke, for den er blitt brukt i denne sammenheng tidligere. Allerede i Bibelen`s 2. kapittel leser me om ekteskapet mellom ein mann og ei kvinne. Dei skal flytte sammen og være eit, få barn og bli familie. Dette er den naturlige måten å få barn på.

Så blir det også kommentert at me som leser Bibelen burde vite kva kjærlighet er, og så sitert del av eit vers tatt ut av sammenheng. «Størst av alt er kjærligheten», blir sitert, men det står «tro, håp og kjærlighet, men størst blant dem er kjærligheten». Slik kan det fortolkes til langt utpå viddene. Den kjærligheten som er omtalt i Bibelen er den som me kaller for agape. I «kjærlighetens kapittel» 1. Kor. 13, leser me om denne kjærligheten. Når eg som leser i Bibelen bør vite kva kjærlighet er, så gjer eg det utifrå dette. Her står at «kjærligheten ikkje gjer noko usømmelig, søker ikkje sitt eget, blir ikkje bitter og gjemmer ikkje på det vonde». Derfor er eg glad i dei homofile osv.

Regnbueflagget er symbolet og logoen til Pride. Gud satte regnbuen på himmelen for å minne oss på at Han husker sitt løfte. Dette husker me. No er denne tatt som symbol for noko Gud er imot. Respekten for Gud er fallende, og dette er trist! Regnbueflagget til Pride har ikkje alle fargene Gud`s regnbue har, og det avspeiler seg også i måten dei opptrer på. Dei er ein minoritet, som baner seg vei med sitt budskap om felleskap og samhold. Men stakkars oss som er imot! Eg er ein farge som ikkje er med i regbueflagget.

Det Norske flagget, med det kristne korset, må vike plassen for regnbueflagget. Er det inkluderende å fjerne nasjonalstatens flagg for si sak?? Hadde det norske flagget vaiet frå flaggstengene på rådhusa under marsjen, hadde det vore meir inkluderende.

Så tas det ikkje hensyn til barna; søker bare sitt eget….. Kva i all verden har dette i barnehager og småskulen å gjere? Kor er kjærligheten til barna når desse skal infiltreres med dette Pride og FRI representerer? Forstår dere ikkje at dette gjere barna usikker på sin seksualitet! Dette er uakseptabelt! Vent nå til desse små bli usikre og gjerne får psykiske problemer. Er det dette dere ønskjer for barna? Eg har sett korleis det blir opptrått i Pridemarsjer enkelte steder. Det er vulgært, motbydelig ja pervers oppførsel. Og dette er ikkje barna fritatt for å sjå på. Det er skremmende! Men forteller me barna det som foreløpig er normalt, kan me risikere å få barnevernet på døra, og det i private heimar. Det begynner å likne totalitære stater me ikkje vil sammenlikne oss med.

Pride har ei utrykksform som mange føler seg støtt av. Det er ein utagerande seksuell atferd i toga, som gjer at mange føler avsky. Budskapet om dei homofiles rettigheter druknar i dette.

I det FRI, og Pride, står for har kjærligheten fokus. «Det er jo kjærlighet», seies det. OK. La meg dra dette videre. Utifrå det så konkluderer eg med at FRI og Pride er åpen for polygami. Likeså må dei også kunne godta barnebruder. Eg kan gå videre, men skal ikkje det. Det er åpent for det meste slik FRI framstår.

Konklusjon: gjennom stiftelsen FRI, og det den står for, føler eg som er for det tradisjonelle ekteskapet mellom ein mann og ei kvinne, meg diskriminert. Eg er plassert der dei homofile følte seg plassert. Det kostar mykje å sei imot det FRI og Pride står for. Eg med dette synet som eg har redegjort for, blir utestengt og må forsvare meg med nebb og klør. Der er ikkje det fnugg av toleranse!