Uten samarbeid går verden i feil retning

Et sterkt internasjonalt samarbeid trengs nå mer enn noen gang for å sikre at alle land har ressurser til å overleve og komme seg videre etter pandemien.

Som så mange andre fulgte jeg innspurten til presidentvalget i USA med stor spenning. Det var uutholdelig spennende og dramatisk. Spøkefullt ertet mine barn meg for å være så opphengt i dette valget.

Men det var jo ikke bare spenningen og dramaet, forklarte jeg. Dette rammer og påvirker oss i veldig stor grad.

Det har selvsagt betydning hvem som blir president i verdens mektigste land, om hvilken retning andre land går, og om de melder seg ut eller inn av internasjonale avtaler.

Presidentvalget og den påfølgende usikkerheten om hva som vil skje framover minner oss igjen om viktigheten av godt samarbeid for å nå felles, globale mål. Det har vi tydelig sett gjennom 2020 etter at koronapandemien brøt løs.

Derfor vender jeg stadig tilbake til det aller siste av FNs 17 bærekraftsmål: Globalt partnerskap og samarbeid er avgjørende for å nå bærekraftsmålene. Dersom vi ikke har et sterkt engasjement for global solidaritet, vil vi aldri klare å utrydde fattigdom.

I løpet av 2020 har jeg sett sårbarheten og uroen som oppstår når samarbeid kollapser i landene hvor vi jobber. Etter statskuppet i Mali i august var det en stund usikkert hvordan nabolandene i regionen ville reagere.

Umiddelbart ble det vanskeligere å få sendt nødvendige varer inn og ut av landet. Nabolandene ønsket ikke å handle med Mali før det var avklart hvilken retning Mali skulle gå i. Igjen ser vi hvordan et lands handlinger direkte påvirker nabolandene.

Som bistandsorganisasjon er vi av naturlige årsaker tett vevd sammen med landene hvor vi jobber. Og uten godt samarbeid og gjensidig forståelse kollapser hele arbeidet.

I Strømmestiftelsen legger vi stor vekt på lokal forankring og har kun lokalt ansatte på region- og landkontorer. Da verden stengte ned i mars, var vi raskt operative igjen etter en liten periode med lavere aktivitet.

Nå foregår nesten alt arbeidet vårt i Vest-Afrika, Øst-Afrika og Asia som planlagt, med noen tilpasninger ut fra smittevernhensyn. Dette hadde aldri gått uten samarbeid med andre for å finne ut av de praktiske konsekvensene pandemien skaper.

I Øst-Afrika har for eksempel våre kolleger nylig distribuert solcelleradioer til barneskoler og førskoler i sårbare områder i Uganda og Sør-Sudan, i samarbeid med to lokale partnerorganisasjoner.

Global utvikling handler om hver enkelt av oss. Ikke alene, men sammen. Derfor er vi i Strømmestiftelsen også opptatt av å fremme forslag til handlinger i hverdagen vår hjemme som også bidrar til å bekjempe fattigdom globalt.

I Norge har FNs bærekraftsmål blitt stadig mer fremtredende i norsk næringsliv og i regionale og nasjonale planer for samfunnsutvikling.

Det er gledelig å se at målene ikke lenger er noe bistandsorganisasjonene jobber etter, slik det var med FNs tusenårsmål. Nå angår det oss alle.

I denne sammenhengen må vi ikke glemme at lokale beslutninger og planer også må inkludere det globale aspektet. Nettopp dette er poenget med bærekraftsmål 17: I en sammenvevd verden er det umulig å nå FNs bærekraftsmål uten å heve blikket globalt.

Alle land har ting man strever med, slik vi ser i et splittet USA. Uansett, et sterkt internasjonalt samarbeid trengs nå mer enn noen gang for å sikre at alle land har ressurser til å overleve og komme seg videre etter pandemien.

Neste steg er at alle får tilgang til en koronavaksine, og at man unngår enhver form for «vaksine-nasjonalisme», som Verdens helseorganisasjon advarer sterkt mot. Slik kan vi fortsette veien mot 2030 når FNs bærekraftsmål skal oppnås.