Skapelse på seks dager – en salighetssak?

Å tro at Gud har skapt himmel og jord med alle tilliggende herligheter er ikke det samme som å studere arbeidstegningene hans. 

Vi hadde vært studenter i faget «kristendomskunnskap» like lenge, men var på forskjellige steder i livet. Han var ennå ung og forholdsvis nyfrelst.

Jeg var eldre både i livet og troen. Noe plaget ham tydeligvis, der vi satt i kantina på MF.

– Visste du at det er to skapelsesberetninger i første Mosebok? spurte han brått.

Den kunne jeg svare bekreftende på. Det hadde jeg visst noen år.

– Hvem av dem tror du på? var det neste spørsmålet; litt skarpt og utfordrende i tonen.

Jeg tror jeg svarte noe sånt som at jeg trodde på dem begge. Det gjør jeg fremdeles.

Denne snart 30 år gamle opplevelsen dukket opp igjen i tanken da jeg leste innlegget «Forkynn Ordet», signert Andreas Årikstad, styremedlem i Skaper i Dagen (nettversjonen er datert 16. september).

Jeg vet ikke helt når det gikk opp for meg at det ikke var noen forutsetning for å kunne kalle meg en kristen at jeg måtte ta teksten i 1 Mos 1 helt bokstavelig.

Å oppdage at det er en skapelsesberetning til i 1 Mos 2 var derfor interessant, men det betydde ingenting for det jeg mente (og mener!) er kjernen i begge disse: At det står en skapende intelligens bak tilværelsen.

Alternativet til denne kreative intelligensen var – slik man i hvert fall fikk det framstilt – det kreative kaos.

Å tro at Gud har skapt himmel og jord med alle tilliggende herligheter er ikke det samme som å studere arbeidstegningene hans.

Hva som krever mest «tro» av henholdsvis en skapende Gud og «The Big Bang» får være opp til hver enkelt.

Selv har jeg aldri sett at troen på «The Big Bang» gir noe bedre svar på de spørsmålene som troen på en skapende Gud også reiser. Det blir tro mot tro.

Kjernen i kristentroen er da heller hvorvidt skaperverket skjedde på seks dager, men at Jesus bar våre synder på korset, at han døde og sto opp igjen på den tredje dag.