Påsketider i uroens tegn

Vi er inne i turbulente tider med korona og en økonomisk nedgang. Svaret på de vanskelige spørsmål finner vi i påskens budskap.

Påsketiden nærmer seg, den religiøse høytiden kristne mennesker over hele verden gleder seg til. Fortellingen om Jesu død på korset på langfredagen og oppstandelsen på påskemorgen er så vakker at den nesten ikke er til å tro.

Midt i disse harde tider vi opplever må vi aldri glemme at Gud sendte sin sønn til jorden, frelste oss fra våre synder så vi kunne leve videre så ufullkomne som vi alle er. Kom som du er. For Gud er vi like. Gi bare ja.

I akademiske kretser snakkes det om at utviklingen av kunnskap krever næring. Dette er ingen ny tanke i den kristne tro.

Bibelen var først illustrert gjennom evangelisten Johannes som reflekterer over sammenhengen mellom tanke og handling. I innledningen (Johannes 1.1) minnes vi at «i begynnelsen var ordet».

Ordet ble identifisert med det greske ordetsophia som betyr visdom (Solomos ordspråk 8.22, Visdommens bok 7.22). Ordet, ideen og kunnskap kom før skapelsen. Kreativitet og nyskapning forutsetter mer enn ideer, det krever handling (i.e Johannes 1.4) gjennom omsorg.

Det er nettopp behovet for omsorg Bibelen viser vei både i påsken og resten av året. Nettopp omsorgen og vektlegging på kjærlighet er kjernen i den kristne tro.

Behovet for omsorg har solid basis i kristendommen gjennom å vise solidaritet, alltid sette kollektive hensyn først.

Ifølge tenkeren Thomas Aquinas (1224-1274) var sanseerfaring og den naturlige fornuft utgangspunktet for å søke sannhet, bygget på visdom, rettferdighet, mot og måtehold, det vil si et menneske med et godt hjerte har evnen til å fatte gode valg.

Så godt tenkt og så godt skrevet. Så vanskelig å sette ut i livet. Slik skal det være når man vil ens neste det beste.

Sagt på en annen måte er svaret på koronakrisen å finne i kristen etikk gjennom de ti bud i Bibelen. De tre første budene er knyttet til moralske forpliktelser overfor Gud, de andre budene er knyttet til relasjonene mellom oss mennesker.

Kristendommen la inn et overordnet bud, en syntese for de ti budene: «Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte, av hele din sjel og av all din forstand». Videre heter det at «du skal elske din neste som deg selv». På disse to prinsippene hviler hele loven og profetene.

Den 9. mars var det børskrakk samtidig som koronakrisen ble en del av vår hverdag med en overhengende fare for liv og sjel.

I en av de mest dramatiske uker i norsk historie gikk regjeringen Solberg til aksjon 12. mars og stengte store deler av Norge både for kontakt internt og eksternt for å unngå død og andre lidelser som følge av korona viruset.

En alvorlig statsminister tok ansvar og viste vei. Det blir tøffe tak og vi har alle et ansvar for at vi skal komme i mål. Bravo, Erna Solberg.

Skoler, offentlige institusjoner og deler av næringslivet måtte stenge sine aktiviteter. Det gjaldt også kirker. Folk fikk beskjed om å jobbe hjemme fra for å unngå smitte. Vi fikk beskjed om å holde avstand til hverandre, minst en meter.

Børsen fortsatte ned, den norske kronen falt markant på de internasjonale valutamarkedene, og da oljeprisen stupte ned til 23 dollar per fat etter at Saudi-Arabia og Russland gikk til priskrig på det verst tenkelige tidspunkt i en verden med den verste helsekrisen på over 100 år, skulle man med rette lure på hvor dette ville ende og om dommedag var nær?

Nei, så lett skal vi ikke gi oss. Tiden var kommet for å kjempe for landet og for vår nærmeste familie, spesielt de gamle som må føle ekstra på ensomheten nå.

De beste sider ved menneskenaturen kommer frem i kriser som dette.

Vi bryr oss når den uføre alenemoren fra Fredrikstad klager over at matvarer fra First Price (billige produkter) ikke er tilgjengelig fordi andre kunder har hamset.

Når sykehusplassene i ved Sentralsykehuset i Stavanger er i ferd med å overfylt av koronapasienter og en tidligere sykepleier i finanshuset Skagen melder seg til tjeneste for sykehuset, skjønner man at det er tæl i den norske folkesjela - fortsatt, og at sjansen for å vinne denne krigen ikke bare er mulig, men kanskje også er sannsynlig?

Når nordmenn sier at de er bekymret for en gammel mor eller far bosatt et annet sted av landet, så skjønner man at ordet solidaritet har et konkret meningsinnhold, kall det gjerne et kristent sinnelag.

For meg er det ikke så viktig så lang tid jobben blir gjort. Når den norske dugnaden mangler sidestykke i mange europeiske land, kan det henge sammen med fraværet av adelskap og godseiere. Vi er i samme båt.

Den rappkjefta vestlandspolitikeren Einar Førde (1943-2004) fra Arbeiderpartiet ville prøve å score et politisk poeng ved å si at «vi er alle sosialdemokrater i Norge» i denne situasjonen så politisk begavet som han var. Han ville sannsynligvis hatt et godt poeng.

Jeg har sett etter lyspunkt i disse tunge ukene. Jeg har sett det i ansiktene på folk jeg møter i gatene i Oslo hvor jeg er pålagt å oppholde meg inntil krisen går inn i en ny fase.

Jeg ser håp i all fortvilelsen. Krisen har gjort noe med oss. Vi drar sammen. Kanskje vi er blitt et varme folkeferd? Jeg tror det.

Det er mye som tyder på at myndighetene har en viss kontroll på viruset, selv om vi ikke må ta seieren på forskudd. Det skal bli rart å feie en påske uten gudstjenester.

Vi får merke oss at vi er i en unntakstilstand og at det er mulig å be sammen med familie og venner. Det er mulig å oppnå stor glede i samværet selv om vi må holde fysisk avstand. En god påske til alle.