Rettens vei for trosfrihet

Nå kan ikke-ortodokse russiske kristne holde gudstjenester i egne hjem. Det er resultatet av en historisk rettssak i et land som har strammet inn trosfriheten.

Russisk lov sier at religiøse organisasjoner har rett til å holde møter i private boliger. Men de siste årene er mange huseiere bøtelagt fordi boliger er brukt til religiøse formål uten å ha vært regulert til det. Bøtene har vært høye, for å skremme.

I de mest absurde tilfellene er grupper på seks-åtte personer blitt anklaget for å ha misbrukt sine eiendommer når de har vært samlet til bønn. Pinsevenner og baptister er blitt hindret i å holde gudstjenester fordi de ikke har godkjente gudshus.

I 2017 ble en kvinne bøtelagt fordi hun lot menigheten ha møter hjemme. Hun hadde også registrert kirken i huset som var regulert for private formål. Kvinnen fikk en bot på 10 000 rubler (ca. 1 450 kroner). To rettsinstanser ga myndighetene medhold.

Men 14. november slo Russlands konstitusjonsdomstol fast at trossamfunn og religiøse organisasjoner har rett til å holde møter i private boliger. Det bryter ikke med reguleringsplaner og bestemmelser for bruk av eiendommer. Dommen er endelig. Stefanusalliansen har støttet advokatene som førte saken.

Myndighetene må heretter respektere trossamfunns rett til å holde møter i private hjem. Menneskerettighetsadvokater forventer at dommen vil få virkning for tusenvis av troende, og at dommen også kan påvirke rettssituasjonen i andre tidligere sovjetstater.

Seieren viser hvor viktig det er å kjempe mot trosfrihetsbrudd gjennom rettssystemet. Stefanusalliansen har de siste årene satset på prosjekter med å gi rettshjelp. På grunn av støtten fra Stefanusalliansen kan advokater i flere land gi rettshjelp til forfulgte kristne og medlemmer av andre trossamfunn som ellers ikke ville fått slik hjelp.

Etter Sovjetunionens sammenbrudd i 1991, kom mange misjonærer blant annet til Russland. Ikke alle former for misjon var følsom nok. Men den åndelige hungeren var stor. Den russisk-ortodokse kirken fryktet nykommerne. Protestantiske kirker, Jehovas vitner og mormonerne ble stemplet som ekstremistiske, farlige «totalitære sekter».

Kirkens menn har advart mot «åndelige angrep» på «Russlands hellige sjel». Metropolitt Johann advarte i 1992 borgermesteren i St. Petersburg mot «et moralsk forfall som det hardt prøvde russiske folk aldri hadde opplevd før».

I 2002 kom en lov mot ekstremisme – med en meget vid og tøyelig definisjon av ekstremisme. I 2017 ble Jehovas vitner stemplet som ekstremistisk organisasjon. Alle aktiviteter ble forbudt av Russlands øverste domstol. Det siste året har forfølgelsen av Jehovas vitner eskalert. Rapporter fra nyhetstjenesten Forum 18, som følger trosfriheten i landene som utgjorde Sovjetunionen, er meget bekymringsfulle.

Metodene er harde. En far og hans 16 år gamle datter ble i fjor sommer arrestert i hjemmet i byen Polyarny, i nord. De ble truet med våpen og lagt i gulvet før de ble tatt til avhør. I retten viste det seg at det hemmelige politiet hadde overvåket dem og flere andre i måneder, blant annet med skjulte kamera i hjemmene.

To Jehovas vitner har fått fengselsstraffer på seks år. Siste uken i januar fikk et tredje Jehovas vitne betinget fengsel i 6 år, med prøvetid på 5 år. Tre andre fikk dommer på fra ett år til to og et halvt års betinget fengsel. Andre har fått bøter på cirka en årslønn.

Riktignok har dommerne i noen saker vært mildere stemt enn påtalemakten. Men likevel er det i mange enkeltsaker snakk om ren forfølgelse. I alt er 22 Jehovas vitner dømt som ekstremister. Minst 270 andre risikerer rettsforfølgelse.

Jehovas vitner straffes blant annet for å ha holdt samlinger hjemme med bibel-lesing og bønn. Så får vi se om konstitusjonsdomstolens nevnte dom får noen effekt i ankesakene mot Jehovas vitner – som altså er dømt som støttespillere for «en forbudt organisasjon».

Også muslimer som studerer verkene til den muslimske lærde Said Nursi, rammes av tilsvarende forfølgelse som Jehovas vitner, forteller Forum 18. I fjor sommer kom rapporten om at en muslim var utsatt for tortur under et fengselsopphold i Amur-regionen helt i øst. Sju Jehovas vitner var utsatt for tortur i byen Surgut. Ingen er etter det Forum 18 kjenner til, stilt til ansvar for torturen.

Russland har altså strammet kraftig inn overfor alle ikke-ortodokse troende. I 2016 signerte president Vladimir Putin en anti-misjonslov som del av et lovverk mot terrorisme. Denne loven har endt opp med å kriminalisere religiøse uttrykk som ikke godkjennes av staten.

Observatører har advart mot at anti-misjonsloven kan bli brukt mot baptister og pinsevenner slik ekstremismeloven er brukt for å forby Jehovas vitner, siden helt normalt kirkeliv er plassert utenfor loven.

Så får vi håpe at konstitusjonsdomstolens dom om retten til gudstjenester i private hjem, kan bremse marginaliseringen av troende som ikke hører til den russisk-ortodokse kirke.