Kjønnsforskjellen er Gudvillet

Vi vil oppfordre NLMs ledelse til å holde fast på tjenestedelingsprinsippet og ta avstand fra den sekulære likestillingsideologien.

I det siste har det foregått en debatt om tjenestedelingsprinsippet. En tidligere rektor ved Fjellhaug Internasjonale Høgskole hevder at alle stillinger i NLM bør være åpne for kvinner.

I Den norske kirke (Dnk) har en i lang tid praktisert likestilling mellom menn og kvinner. Nå er de øverste stillingene i Dnk besatt av kvinner. Også flere av de kristne organisasjonene anerkjenner nå kvinnelige prester og pastorer, og forkaster følgelig tjenestedelingsprinsippet.

Vi vil i denne artikkelen ta for oss noe av det Guds hellige ord sier om tjenestedeling mellom menn og kvinner i hjem og den kristne forsamling.

I Vårt Land 21.12.1992 hevder Gunnar Johnstad at utviklingen når det gjelder debatten om kvinnelige prester (tjenestedeling) har skjedd i tre faser: «Første fase: Bibelens ord oppfattes som absolutte forbud. Andre fase (mellomfasen): Det aksepteres at det er ulike syn på saken. Tredje og siste fase: Det store flertall er enig om at de angjeldende bibelord bare er tidsbetingede, og dermed uaktuelle for oss; bare en liten, stadig mindre og – som det synes – ‹utdøende rase› holder fast ved Bibelens ord som bindende også for vår tid».

Dnk og flere av de kristne organisasjonene er kommet til den tredje fase. Men NLM har holdt fast på tjenestedelingsprinsippet. Nå har imidlertid noen tatt til orde for en forandring.

Det viktigste spørsmålet er hva Bibelen sier. Er tjenestedelingsprinsippet et lærespørsmål eller et adiaforon? Konkordieformelen (art.10) definerer hva et adiaforon er: Det er noe som verken er påbudt eller forbudt i Guds Ord.

Dersom tjenestedelingsprinsippet er et adiaforon, kan vi se forskjellig på det spørsmålet. Men dersom det er et lærespørsmål og bekjennelsesspørsmål, må en si det samme som Guds ord sier. Hva sier så Guds ord om tjenestedeling?

Skapelsesfortellingen i 1. Mos gjør det klart for oss at mennesket er skapt i Guds bilde, til mann og kvinne. Kjønnsforskjellen er Gudvillet og gjennomtrenger hele personligheten. Mannen ble skapt først. Kvinnen er tatt av mannen og skal være hans medhjelp, som er hans like. Følgelig har vi her et likeverdprinsipp.

Da mannen er skapt først, og Gud talte direkte til han, og kvinnen er tatt av mannen, og mannen ga henne navn, har vi også en skaperordning eller et ordningsprinsipp.

Prof. Erling Danbolt sier i sin kommentar «Første Korinterbrev»: «Ved skapelsen blev mennesket satt inn i en ordning, en ‹skapelsesordning›, hvor de enkelte ledd står i forhold til hverandre ved over- og underordning.» Ordningsprinsippet blir også bekreftet ved Guds tale til kvinnen etter syndefallet (1. Mos 3,16). Kvinnen skal underordnes sin mann. Følgelig kan vi med basis i skapelsen slå fast både et likeverdprinsipp og et ordningsprinsipp.

Vi møter den samme tanke i NT. Alle som tar imot Jesus Kristus som sin frelser og blir døpt, hører til i Guds rike. De er Guds barn av nåde, og det er ikke noen forskjell mellom kjønnene. Gal 3,28 sier: «Her er ikke jøde eller greker, her er ikke trell eller fri, her er ikke mann og kvinne. For dere er alle én i Kristus Jesus.»

Guds ord sier oss altså at i Jesus Kristus er alle frelste syndere én. Alle troende hører til i det alminnelige prestedømmet. Men Gal 3,28 sier ikke noe om tjenesten eller funksjonen i den troende forsamling. Det er uholdbart å anvende likhetsprinsippet i menighetens funksjoner, for det fins både grekere og jøder, trell og fri, mann og kvinne. Alle er én i Kristus, men troende menn og kvinner har fått forskjellige oppgaver og funksjoner.

Apostelen Paulus tenker på ordningsprinsippet når han roser korinterne, for at de holder fast ved overleveringene slik som han overga dem til dem. «Overleveringene» (paradosis) er her den apostoliske lære som apostlene fikk overgitt av Jesus Kristus selv.

Apostelen Paulus sier i 1. Kor 11,3: «Men jeg vil at dere skal vite at Kristus er enhver manns hode (Kefalé), og mannen er kvinnens hode, men Gud er Kristi hode.» (Kefalé betyr hode, overhode, det styrende og ledende lem.) Disse overleveringene i 1. Kor 11,3 er følgelig en lære eller ordning som går tilbake til Guds egen Sønn, Jesus Kristus. Med andre ord: De har en guddommelig opprinnelse. Derfor kan ikke Guds menighet sette en strek over dem, men må være lydige, akseptere dem og underordne seg dem.

Det som volder problem for dagens mennesker, er at mannen er kvinnens hode, ifølge Guds ord. Dagens likestillingstilhengere kan ikke tåle dette utsagn og motarbeider det på alle mulige måter. Men når det står at «Gud er Kristi hode», så er ikke dette utsagn noen nedvurdering av Sønnen i forhold til Faderen. Men det viser til at Jesus Kristus har fått myndighet til å utføre frelsesverket som sann Gud og sant menneske og å overgi riket til Faderen (1. Kor 15,28).

Kvinnens underordning er ikke noen nedvurdering av kvinnen. Legg merke til ordet til mennene i Ef 5,25: «Dere menn: Elsk deres koner likesom også Kristus elsket menigheten og ga seg selv for den.» Luther sier: «Når hver sitt gudsord lære vil, da står det godt i huset til.»

Denne hodeordning er bakgrunn for underordningsprinsippet som i NT fastholdes i ekteskapet (hjemmet) og i menigheten (Ef 5,22; 1. Kor 14,34).

Vi kan slå fast at ordningsprinsippet er begrunnet ut fra skapelse, syndefall, forløsning og et Herrens bud (1. Tim 2,11 ff; Ef 5,22 ff; 1. Kor 14,34 ff). Følgelig er det ikke tidsbetinget. Som en følge av underordningsprinsippet kan ikke en kvinne være lærer eller herre over mannen (1. Tim 2,12), eller tale (ta del i læresamtalene) i menighetssamlingene (1. Kor 14,34).

Det er viktig å legge merke til at både 1. Tim 2 og 1. Kor 14 taler om menighetens gudstjeneste (menighetssamling). Det er altså forstanderens eller hyrdens lærefunksjon eller tjeneste kvinner ikke kan inneha.

Ifølge 1. Kor 11 og 1. Kor 14 kan en kvinne be og tale profetisk, tale i tunger og tyde. Men hun kan ikke inneha, leder-, lære-, hyrdefunksjonen i den troende forsamling. Luther sier: «I Det nye testamentet har Den Hellige Ånd forordnet gjennom Paulus at kvinnene skal tie i forsamlingen».

Apostelen hevder at enhver profet eller åndelig skal kunne erkjenne at det er et Herrens bud (1. Kor 14,37). Dersom de ikke erkjenner det, da er de verken profet eller åndelig. Og ifølge oversettelsen av 1978 og 2011 heter det: «Den som ikke godtar dette, blir selv ikke godtatt.» (1. Kor 14,38).

Bibelen taler klart og entydig om tjenestedelingsprinsippet. Følgelig er det et lærespørsmål og et bekjennelsesspørsmål. Derfor skal den troende forsamling si det somme som Guds ord sier: At tjenestedelingsprinsippet har sitt opphav hos Gud og er Gudvillet.

Vi vil oppfordre NLMs ledelse til å holde fast på tjenestedelingsprinsippet og ta avstand fra den sekulære likestillingsideologien.