Gode intensjoner, feil konklusjon
Gjør vi kjent en Jesus som ville være til å kjenne igjen for kristne gjennom alle tider? spør Dagen på lederplass etter utnevnelsen av Per Arne Dahl til biskop i Tunsberg.
Med forrige ukes utnevnelse av Per Arne Dahl til biskop i Tunsberg har Den norske kirke fått en uvanlig dyktig kommunikator blant sine øverste åndelige ledere.
Som få andre prester og predikanter evner Dahl å komme tett på mennesker og snakke om kristen tro på en livsnær måte. Det har han gjennom flere tiår gjort som skribent, taler og sjelesørger.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
«Jeg har svart ja fordi jeg ønsker å gjøre Kristus kjent og forsøke å inspirere lønnede og frivillige medarbeidere i dette spennende bispedømmet», erklærte Dahl forbilledlig overfor Dagen i desember.
Da presenterte vi de fem kandidatene som bispedømmerådet nominerte. Dahl trakk også fram noe vesentlig i sitt svar på spørsmålet om hvor det er behov for at kirken er en profetisk stemme i vår tid.
«Ærefrykten for Den hellige Gud og det hellige. Vern om menneskets verd fra livets begynnelse til livets slutt, ikke minst barnas situasjon ved samlivsbrudd».
Og han fortalte med varme om misjonsengasjementet han vokste opp med i hjemmet, og som har preget ham siden.
Men han ga også signaler som gir grunn til uro. Dahl vil riktignok fastholde at ekteskapet etter kristen forståelse er en ordning mellom én mann og én kvinne. Men han ønsker også at kirken skal «si et ja til samkjønnede som ønsker kirkens forbønn over sine samliv, inngått i overensstemmelse med norsk lov, i respekt for deres beslutning».
Motivasjonen er utvilsomt positiv. Medmenneskelig talt er det ikke vanskelig å forstå ønsket om å være en imøtekommende kirke for mennesker med forskjellige liv.
Problemet er bare at en slik ordning ikke finner grunnlag i Bibelen. Gjennom hele kirkens historie er homofilt samliv blitt avvist fordi man har ment at det er i strid med Guds vilje. Og en sann kirke kan ikke velsigne det Gud fordømmer.
I det nevnte intervjuet oppfordret Per Arne Dahl aktive troende som kjenner seg fremmede i kirken fordi den er blitt for liberal, til å gi ordene liberal og konservativ en liten pause.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Dahl understreker at han brenner for å bidra til en Jesusvekkelse som utfordrer til en ny botsvekkelse. Han ønsker ny begeistring for gudstjenesten og vennesamfunnet og en fornyelse av det åndelige livet i hverdagen gjennom bibelanvendelse og konkret bønneliv.
Igjen er målsettingene både fine og flott formulert. Et spørsmål blir likevel stående og dirre: Gjør vi kjent en Jesus som ville være til å kjenne igjen for kristne gjennom alle tider? Hvordan kan det som alltid har vært forstått som i strid med Guds vilje, nå være i tråd med Guds vilje?
Etter 20 år med homofilidebatt i Den norske kirke er det naturlig å være trøtt av brytninger.
Mange har også fått homofilt samlevende i familie og vennekrets.
Gjennom mediene er samkjønnet samliv blitt normalisert på en helt ny måte. Det oppleves derfor ikke så dramatisk at en biskop vil velsigne homofilt samliv.
Når det forenes med et ønske om botsvekkelse og økt ærefrykt for Den hellige Gud, blir det vanskeligere å avvise det enn da standpunktet stort sett var forbeholdt teologer med brodd mot vekkelseskristendom.
Men vi kan ikke se det annerledes enn at en slik velsignelse innebærer et alvorlig brudd med klassisk kristen lære, om intensjonene er aldri så gode.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
