SEND INN INNLEGG
Jon Kvalbein.
Jon Kvalbein.
MF og akademisk frihet
Del
Mitt inntrykk er nå at Menighetsfakultetet – med rektor Vidar Haanes i spissen – tolker den akademiske friheten for de ansatte slik at deres forpliktelse på MFs basis fordufter.

«Det teologiske Menighetsfakultet er en privat vitenskapelig høgskole for teologisk utdanning og forskning, akkreditert i henhold av Lov 2005-04-01 nr. 15: Lov om universiteter og høyskoler. Institusjonen baserer sin virksomhet på Den Hellige Skrift og Den norske kirkes evangelisk-lutherske bekjennelse.»

Slik lyder MFs basis. MF vil være en høyskole og samtidig være bundet til et trosgrunnlag.

Mitt inntrykk er nå at MF – med rektor Vidar Haanes i spissen – tolker den akademiske friheten for de ansatte slik at deres forpliktelse på MFs basis fordufter. I denne artikkelen vil jeg dokumentere dette og deretter vise at Haanes sin tolkning av akademisk frihet er misvisende og uheldig.

Dagen fortjener ros for å ha fremmet ny debatt om MFs teologiske profil .

MFs lærerråd fattet i 1988 og 1993 læreutttalelser som fastslo at homofilt samliv ikke lar seg forene med kristen etikk.

Da professor Jan-Olav Henriksen i Aftenposten (11/1-01) målbar et positivt syn på homofilt samliv, skrev han:

«Vi mener ikke at noe er rett fordi det står i Bibelen, men vi tror Gud vil det som er godt, og vi er moralsk forpliktet til å ta stilling til om noe er godt, - og hvorfor det er slik.»

Lærerrådet ved MF fattet 19. mars 2001 et enstemmig vedtak om at «professor Jan-Olav Henriksen gir uttrykk for et syn som ikke er i samsvar med fakultetets grunnleggende forståelse av homofilt samliv».

2. april sluttet styret seg enstemmig til dette.

23. april vedtok Forstanderskapet enstemmig: «Ved sine uttalelser bekrefter Lærerrådet og Styret at Lærerrådets vedtak fra 1988 og 1993 står fast som Menighetsfakultetets syn på homofilt samliv. Ifølge Grunnreglene § 1 baserer Menighetsfakultetet sin virksomhet på Den Hellige Skrift og Den norske kirkes evangelisk-lutherske bekjennelse. Ved fakultetet vil derfor Bibelens virkelighetsforståelse og etiske normer måtte være det styrende grunnlag for etiske resonnementer i den teologiske etikk. Forstanderskapet forutsetter at fakultetets lærere legger dette til grunn for undervisning og veiledning.»

Men disse vedtakene fra 2001 fikk liten virkning. Ti år etter offentliggjorde Vårt Land (27/5-11) en undersøkelse som viste at halvparten av MFs lærere nå sa ja til homofilt samliv og kirkelig vielse av homofile par.

Rektor Haanes uttalte: «MF har ikke et offisielt syn i dette spørsmålet.»

Dagen etter sa han: «Det er ikke min oppgave som rektor å beordre hva ansatte skal mene i bestemte spørsmål. Når noen stiller spørsmål ved om Jan-Olav Henriksen kan være ansatt ved MF, er det min oppgave som rektor å forsvare hans plass og akademiske frihet ved MF.»

Tre år senere uttaler Vidar Haanes til Dagen (4/8- 2014): « Vi er ikke lenger et bolverk mot liberal utvikling , men den endringen skyldes at ansatte ved MF står fritt til å stå for den teologien de står for.»

Haanes gjør en fatal feil når han bruker akademisk frihet til å undergrave ansattes forpliktelse på MFs basis. Jeg viser til den offentlige utredningen NOU 2006: 9 Akademisk frihet, der Gunhild Hagesæther ved NLA var medlem.

Utvalget var oppnevnt av departementet for å vurdere lovhjemling av individuell akademisk frihet og konsekvensene av en lovfesting, og departementet sa seg ikke i proposisjonen uenig i det utvalget skrev om private institusjoner. Den enstemmige utredningen er derfor et viktig premiss når loven skal tolkes. I et eget avsnitt (3.2.4) om institusjoner med særskilt faglig og verdimessig grunnlag kan vi lese:

«Universitets- og høyskolelovens § 1-5 andre avsnitt lyder:

«Institusjoner under denne lov har rett til å utforme sitt eget faglige og verdimessige grunnlag innenfor de rammer som er fastsatt i eller i medhold av lov.»

Dette grunnlag vil for private institusjoner i mange tilfeller være knyttet til et bestemt livssyn. I norsk universitets- og høyskoletradisjon er vi mest kjent med livssynshøyskoler som har som sentral oppgave å utdanne personale for kirkelig virksomhet, barnehage, skole eller helsevesen.

En viss åpning for at det faglige og verdimessige grunnlaget kan få konsekvenser for den enkeltes frihet, er en forutsetning for virksomhet i denne typen institusjoner.

Utvalgets utgangspunkt er at prinsippet om akademisk frihet, herunder også de begrensninger vi har gjort rede for, gjelder for alle universiteter og høyskoler. Eventuell begrensning av akademisk frihet ut over de legitime begrensninger som gjelder allment for universiteter og høyskoler, må være godt begrunnet i institusjonens faglige og verdimessige grunnlag slik dette er nedfelt skriftlig i institusjonens regelverk.

Begrunnelsesplikten påhviler institusjonen. Dette gjelder også dersom verdigrunnlaget fører til behov for forskningsetiske begrensninger ut over de som allerede finnes i retningslinjer nedfelt i lovverket eller er anbefalt av de nasjonale etiske komiteer.

En forutsetning for slike begrensninger i den enkeltes akademiske frihet ut fra et faglig og/eller verdimessig grunnlag, er at rammene foreligger klart og skriftlig angitt ved ansettelse, og at medarbeideren aksepterer denne rammen som en del av ansettelsesvilkårene.

Begrensningene i den akademiske friheten ved denne typen institusjoner vil komme til uttrykk primært når det gjelder undervisningen. Studieplanene vil bygge på høyskolens faglige og verdimessige grunnlag, og de vil forutsette at lærernes undervisning er i samsvar med dette. For øvrig må lærerne ha samme frihet som ved andre universiteter og høyskoler når det gjelder utforming av undervisningen.»

Her ser vi at Lov om universiteter og høgskoler åpner for at det er mulig å drive en verdiforpliktet institusjon på akademisk nivå.

Ved MF er verdigrunnlaget presisert i institusjonens basis. Ansatte er underlagt en læremessig forpliktelse som de frivillig har sluttet seg til. Dersom en ansatt senere finner at han/hun ikke lenger kan påta seg en slik forpliktelse, bør vedkommende selv ta konsekvensen av dette.

 I ytterste tilfelle må et styre kunne fatte vedtak om omplassering eller oppsigelse. Dersom styret og rektor unnlater å ivareta institusjonens verdiforpliktelse, vil den utvikle seg til å bli en pluralistisk institusjon.

Det er trist å se at Vidar Haanes har fremmet en slik utvikling, uten å møte tydelig opposisjon verken fra lærere, styre eller forstanderskap ved MF.

Les også: Utviklingen 
i fagteologien og
 mitt farvel med M F - bibelforsker Geir Otto Holmås har sagt opp etter 15 år ved Menighetsfakultetet

Og Dagens lederartikkel: Et dristig utspill