Å elske sin neste – hva betyr det?

Ved å holde Guds bud, elsker vi både vår neste og Gud.

Uttrykket «å elske sin neste» finner vi i Tredje Mosebok i Bibelen, kapittel 19:9–18. Her har Gud (JHVH), via profeten Moses, gitt eksempler på hva det vil si å leve i rett forhold til våre medmennesker: Vi skal dele med de fattige, ikke stjele, ikke lyve, ikke fare med svik, ikke sverge på løgn, ikke ta fra noen hva hans er, ikke holde tilbake lønn, ikke banne en døv, ikke legge stein i veien for en blind, ikke holde med noen fordi han er fattig, ikke gi noen rett fordi han er mektig, ikke dømme urettferdig, ikke baktale noen, ikke drepe, ikke hate en bror, ikke hevne oss på noen, ikke gjemme på vrede, men også irettesette vår neste når det behøves, slik at vi ikke skal få noen synd på oss for dennes skyld.

Kort bibelsk sagt: Vi skal elske vår neste som oss selv. For hvem av oss ønsker vel å bli skadet av sladder eller onde gjerninger? Og ja, formaninger om å gjøre det gode trenger vi alle.

Budet om nestekjærlighet har sin kilde i De ti bud. Disse finner vi i Andre Mosebok 20, men er gjengitt også andre steder i Mosebøkene og gjengitt eller referert til direkte eller indirekte i alle Bibelens skrifter. Budene ble skrevet ned på to steintavler av Guds egen finger og overlevert til Moses. Budene om vår neste er følgende: Vi skal ikke plage noen til å arbeide på hviledagen; vi skal hedre foreldre; ikke drepe; ikke drive hor; ikke stjele; ikke vitne falskt; ikke begjære en annens hus; ikke begjære en annens hustru, tjener eller tjenestekvinne, husdyr eller noe annet som tilhører vår neste.

Norges rettsvesen er jo tuftet på disse budene; eller var det – inntil verdslige ideer ble opphøyet som normer for deler av lovverket. Men førte det til et bedre samfunn? Vi er jo alle skapt i Guds bilde, ved Guds ord, og når man fjerner seg fra Guds vilje, kommer sjelslivet i «trøbbel», uansett om man tror Gud finnes eller ikke. Kriminalstatistikker, skilsmissestatistikker, statistikker om folks psyke og ikke minst barns problemer, kan bekrefte eller avkrefte hvor klokt det var å fjerne Guds gode leveregler fra samfunnet.

Jesus Kristus bekreftet sammenhengen mellom Guds bud og nestekjærligheten da Han i Bergprekenen og ved andre anledninger talte til folket og til enkeltpersoner som undret seg over noe eller ville fange Ham i ord. Jf. Matteus’ evangelium 5:43–44, 19:16–21, 22:35–40 og Markus’ evangelium 12:28–31. Se også Lukas’ evangelium 10:25–37, hvor Jesus viser at vi skal praktisere omsorg – til alle – uansett hvem den omsorgstrengende er (jf. også lover i krig; sårede fra begge sider skal behandles).

Les andakten: Hvor er Jesus?

Johannes, som hadde gått i lære hos Jesus Kristus, skrev i sitt første brev (3:18) at kjærligheten handler om å elske i gjerning og sannhet, ikke med ord eller tunge. Vi kan vitne i sang og tale om at vi elsker Jesus Kristus, men det er våre gjerninger forankret eller ikke forankret i Guds bud, Guds Ord, som viser om vi virkelig elsker Ham eller ikke. Og i Matteus’ evangelium 25:32–46, har vi Jesu klare ord om at handlinger vi gjør eller ikke gjør mot våre brødre i troen (trossøsken), er handlinger som i aller høyeste grad angår Ham.

Ja, Jesus Kristus forkynte ved mange anledninger at Guds bud skal være norm for hvordan mennesket skal forholde seg til andre, og i bønnen til sin Far, gjengitt i Johannes’ evangelium 17, ga Jesus en utvetydig erklæring om at Guds ord er sannhet. Ikke bare fragmenter av Guds ord, men Ordet er sannhet. Og hvorfor er sannheten, Guds ord, det bærende prinsipp for kjærligheten? Når det gjelder forholdet til vår neste: Brytes ett av budene, vil bruddet på en eller annen måte skade en annen. For eksempel: Frister man noen til hor, eller ekteskapsbrudd – som også er hor, vil dette ramme flere: den andre parten, eventuelt barn og andre i familien. En skilsmisse vil også ramme flere parter. Og stjeler en sønn/datter penger fra sine foreldre, eller en arbeidsgiver, brytes også kjærlighetsbudet. Likeså om barn i mors liv blir drept. Ikke bare utenforstående, men også vår egen familie er vår neste, og erfaringer viser at all synd før eller siden får negative følger.

Når Paulus skulle definere nestekjærligheten, viste han til Jesus Kristus som forbilde; i handlinger og i forkynnelsen av Guds ord som sannhet. I Brevet til Romerne 13:8–10, skrev han: For den som elsker sin neste har oppfylt loven og så videre. Og i samme brev, kapittel 12:20–21: Om din fiende er sulten, så gi ham å ete og så videre. Og i Brevet til Galaterne 5:14: For hele loven er oppfylt i ett bud, i dette: Du skal elske din neste som deg selv! Det vil si: Å elske sin neste er å være lydig mot Guds bud.

Men hvordan uttrykkes kjærligheten til Gud? Jesus Kristus sa: Den som elsker Meg, holder Mine bud (Johannes’ evangelium 14:15). Ergo: Ved å holde Guds bud, elsker vi både vår neste og Gud; å ikke holde Guds bud = å synde både mot Gud og vår neste = å bryte begge kjærlighetsbudene som lyder: Du skal elske Herren din Gud og så videre. (det første av De ti bud), og – din neste som deg selv (nestekjærlighetsbudet). Se også Jakobs brev 2 og Johannes’ åpenbaring 14:12.

Paulus skrev i sin tid to brev til menigheten i Korint. I disse brevene tok han opp mange problemstillinger som kan oppstå i en kristen menighet – nye kristne behøver kunnskap og veiledning i tro og livsførsel. I det første brevet skrev han blant annet om Åndens gaver/nådegavene (12. og 13. kapittel) og minnet om at kjærligheten er større enn alle nådegaver og størst av de tre «egenskapene» tro, håp og kjærlighet.

For hva er tro og hva er håp uten kjærlighet? Paulus skrev ikke at kjærligheten (eller nåden) opphever Guds bud, slik mange liker å tro og forkynner. Nei, i sitt Første brev til korinterne skrev han slik om kjærligheten: Den gjør ikke noe usømmelig. Paulus bekreftet gjennom alle sine skrifter at Guds bud er norm for kjærligheten, slik Jesus hadde lært sine disipler.

«Størst av alt er kjærligheten,» er et uttrykk mange tyr til når de mener seg å ha aksept for hor i ymse varianter (også homofilt samliv), i troen på at dette er hva Bibelen forkynner. Dette utsagnet er en omskrivning og tatt ut av sin sammenheng fra nådegavekapitlene nevnt ovenfor. Hva Paulus skrev, var følgende: Men nå blir de stående disse tre: Tro, håp og kjærlighet. Men størst blant dem er kjærligheten. Denne kjærligheten handler ikke om samlivsforhold, men om Guds kjærlighet til mennesket – og menneskets kjærlighet til Guds vilje – å elske sin neste som seg selv (inkl. ektefellen).

Da er alle kvaliteter forgjeves, skrev Paulus i begynnelsen av kapittel 13 nevnt ovenfor. I dette kapitlet får vi også en klar definisjon av kjærlighetens uttrykk. Vi kan prøve oss selv, om vi består testen! Hvis ikke; kan vi da produsere kjærlighet av egen vilje – frakoblet Gud? Umulig! Bare Gud, som er kjærlighet, kan fylle oss med rett kjærlighet – når vi lever i Jesus Kristus. For så har Gud elsket verden... (Johannes’ evangelium 3:16–21).