«...og mange rike gav mye»

Me­nig­hets­ar­beid, mi­sjon og hjelp til de fat­ti­ge bør ikke bli sal­de­rings­pos­ter.

In­ter­na­sjo­na­le hjelpe­or­ga­ni­sa­sjo­ner er for på­tren­gen­de når de sam­ler inn pen­ger, skal vi tro en fersk un­der­sø­kel­se i Dan­mark. En av tre dans­ker er lei. Flere enn tid­li­ge­re vil hel­ler ha inn­sam­lin­ger for be­kjem­pel­se av syk­dom­mer in­nen­lands, skri­verKris­te­ligt Dag­blad. Avi­sen byg­ger på stu­di­en «Dans­ke­ne og vel­g­ø­ren­hed anno 2013».

Ge­ne­ral­sek­re­tæ­ren i Røde Kors i Dan­mark, An­ders Lade­karl, sier det er en grunn til at de er på­tren­gen­de, og vil fort­set­te med dette: De gjør det for and­res skyld. Men han lover at de vil be­stre­be seg på å være på­tren­gen­de på en måte som ikke sky­ver folk vekk.

Inn­sam­lings­me­to­der kan man all­tids dis­ku­te­re. Det er fullt mulig å opp­tre uklokt og udan­net i den gode saks tje­nes­te. Sam­ti­dig tar det seg dår­lig ut hvis vel­fød­de skan­di­na­ver kla­ger over å bli for­styr­ret i sin be­kvem­me­lig­het av mas om ver­dens nød. Pro­ble­met er ikke at vi ten­ker alt­for mye på de fat­ti­ge og li­den­de, men sna­re­re at vi iso­le­rer oss fra dem.

Ge­ne­ral­sek­re­tær Siri Nod­land iNor­ges Inn­sam­lings­råd mener fun­ne­ne i Dan­mark kan henge sam­men med den øko­no­mis­ke si­tua­sjo­nen i lan­det. Mange dans­ker har ikke len­ger råd til like mange so­sia­le goder som før. Der­med blir de mer opp­merk­som­me på hjem­li­ge for­hold, på­pe­ker Nod­land over­forVårt Land.

Ge­ne­relt synes Nod­land at nord­menn er en­ga­sjer­te og gav­mil­de. Ja, det skul­le bare mang­le. Både glo­balt og his­to­risk er vi noen av de mest pri­vi­le­ger­te men­nes­ke­ne som har sett da­gens lys.

Sna­re­re enn å bli selv­til­fred­se, bør vi sta­dig spør­re oss selv hvor­dan vi for­val­ter alt vi har fått. Ikke minst som krist­ne er det all mulig grunn til å minne om an­sva­ret som er knyt­tet til å dis­po­ne­re store res­sur­ser.

Den som har mye pen­ger, har mange mu­lig­he­ter. Men han står også over­for mange farer. Om dette bru­ker Bi­be­len svært ster­ke ord.

Til sin med­ar­bei­der Ti­mo­teus skri­ver Pau­lus at «...de som vil bli rike, fal­ler i fris­tel­ser og sna­rer og gri­pes av mange slags tå­pe­li­ge og ska­de­li­ge be­gjær som styr­ter men­nes­ker ned i un­der­gang og for­ta­pel­se. For kjær­lig­he­ten til pen­ger er roten til alt ondt.»

Jesus sier klart at det er umu­lig å tjene både Gud og mam­mon.

Sam­ti­dig er det vik­tig å un­der­stre­ke at en ord­net øko­no­mi er en Guds vel­sig­nel­se. Det gir oss an­led­ning til å greie oss selv, ta vare på våre egne og dele med dem som ikke er like hel­dig stilt. Godt for­val­tet kan pen­ge­ne, som er for­gjen­ge­li­ge, også ha evig­hets­be­tyd­ning.

«Jeg sier dere: Skaff dere ven­ner ved hjelp av den uhe­der­li­ge Mam­mon, så de kan ta imot dere i de evige bo­li­ger når pen­ge­ne tar slutt», sier Jesus i Lu­kas-evan­ge­li­et. Samme evan­ge­li­um for­tel­ler også om da Jesus så hvor­dan de rike la store sum­mer i tem­pel­kis­ten mens en fat­tig enke put­tet to små­myn­ter i den. Mes­te­ren roste henne for å ha gitt mer enn noen av de andre, siden de gav av sin over­flod mens hun gav av sin fat­tig­dom alt hun hadde å leve av.

Av­snit­tet maner til etter­tan­ke for vår egen gi­ver­tje­nes­te. Kunne vi hjel­pe flere med mer, og fort­satt greie oss godt?

Snart er det tid for ut­be­ta­ling av fe­rie­pen­ger. En hel del ven­ter også mid­ler de har til gode fra fjor­årets skatte­opp­gjør. Sam­ti­dig som vi skal få glede oss over Ska­pe­rens gode gaver, er det vik­tig at vi min­ner oss selv om at vi har fått alt til låns.

Me­nig­hets­ar­beid,mi­sjon oghjelp til de fat­ti­ge bør ikke bli sal­de­rings­pos­ter, men stå høyt på prio­ri­te­rings­lis­ten når vi skal for­de­le pen­ge­ne.