Stadig vanskeligere kår for iransk film
Sensur har tvunget en rekke iranske regissører til å lage film i utlandet. Men en av de mest kjente, Jafar Panahi, får ikke lov til å reise. Nå har han nok en gang greid å smugle en kritisk film ut av landet.
I 2006 ble Jafar Panahi kåret til beste regissør under Berlin-festivalen for filmen «Offside». Fire år senere ble han dømt til seks års fengsel for «propaganda» og fikk forbud mot å lage film i 20 år.
Panahi lever nå i husarrest, men har likevel greid å lage to filmer.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Den siste «Pardé» (Mørke gardiner) er med i hovedprogrammet under årets Berlin-festival, og skal lørdag konkurrere om den gjeve Gullbjørnen.
Usikker framtid
Hvordan iranske myndigheter vil reagere mot Panahi og skuespillerne i filmen, er usikkert. De slår nå ned på all film som kan tolkes som kritikk av regimet. Kulturdepartementet i Teheran har gjort det klart at det bare støtter regissører som er lojale mot myndighetene, og ikke de som ønsker å skape et «mørkt bilde fullt av skepsis» av det iranske samfunnet.
- Ingenting har skjedd med oss fram til nå, men vi vet ikke hva framtiden vil bringe for oss, sa Panahis medregissør og skuespiller Kamboziya Partovi under en pressekonferanse i Berlin tirsdag.
Han legger ikke skjul på at Panahi er svært nedtrykt som følge av restriksjonene han må leve under.
- Han tenker ikke på selvmord hele tiden, men hvis jeg forsøker å tenke meg hvordan det er å ikke kunne jobbe og bare sitte hjemme, da er jeg sikker på at jeg ville tenkt på selvmord, sier Partovi.
Svensk-iransk
Filmens kvinnelige skuespiller er svensk-iranske Maryam Moghadam. Hun innrømmer at det er forbundet med risiko å spille i filmen, men hun vil likevel forsøke å reise til Iran, der hun har familie.
- Jeg er ikke den eneste som tar sjanser, sier hun.
Moghadam spiller en ung jente som blir jaget av myndighetene etter å ha deltatt på en ulovlig fest. Hun ender opp i huset der en mann gjemmer seg sammen med en hund bak tildekkede vinduer. Ifølge Moghadam gjenspeiler rollefiguren hennes Panahis desperasjon.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
- Hun er den mørke siden, håpløsheten til enhver person og spesielt filmens regissør, sier hun.
Filmens stemninger består både av frustrasjon, frykt og sinne. Den fungerer som en allegori på det iranske samfunnet. Panahi dukker også opp på lerretet. Han spiller seg selv.
Smuglet ut i kake
Panahis forrige verk, «This Is Not A Film», ble vist på Cannes-festivalen i 2011. Den skal ha blitt lagret på en minnebrikke og smuglet ut av Iran i en kake.
Panahi ble i fjor tildelt Sakharovs menneskerettighetspris i Europaparlamentet. Han har de siste årene blitt invitert til å sitte i juryen under filmfestivalene i både Cannes, Venezia og Berlin.
Ettersom han ikke får lov til å forlate hjemlandet, har arrangørene i stedet sørget for å sette fram en tom stol som skal minne publikum om hans skjebne.
Mens hans siste film presenteres i Berlin, holder Iran sin egen filmfestival, Fajr, som er en av de viktigste i Midtøsten. Festivalens program vier stor oppmerksomhet til den islamske revolusjonen i 1979 og avslører at iransk film i fjor var ganske så «blodfattig», ifølge avisen The Guardian.
Det er ikke lenger noen gullalder i iransk filmindustri, fastslår den britiske avisen. (©NTB)
