På tide for kirken å være kirke!

Er begrepet kirke i ferd med å utvannes av politikk, liberal teologi og tidens tann? Er kirken på defensiven og blitt et offer for subkulturer og sterke strømninger i tiden som tar vekk kraften til å være det vi skal være? Svaret er nok enkelt og hardt: Ja!

Neste spørsmål er om det behøver å være slik? Nei, selvfølgelig ikke. Kirken kan ikke og må ikke la seg styre av eksterne strømmer og trender som får konsekvenser som gjør kirken til en kulturinstitusjon for spesielt interesserte, eller dypdykkende teologer som ikke har større visjoner. Kirken handler om Gud og Hans rike. Ikke politikk, kultur eller moral.

Her om dagen snakket jeg med en tidligere muslim som hadde en drøm om Jesus. Lang historie kort. I dag er han i kirken, døpt og går på en av våre bibelskoler.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Sist søndag samlet vi tusener av mennesker til lovsang for å løfte opp Jesu navn, og for å markere for Gud og mennesker at vi ikke syns det er OK med slaver! Kirken skal og må bringe håp, tro og fremtid til mennesker og være en stemme for de stemmeløse.

I en tid med terror, flyktninger og urolig verdensbilde må og skal kirken være et anker for mennesker. Et oppfølgingsspørsmål er hvordan skal kirken få sin posisjon igjen?

Kirken skal være kirke. Forkynne gledens budskap, Kirken skal be og lovprise, Kirken skal hjelpe alle troende til å dele det de har slik at kirken har mer enn nok og kan hjelpe der det trengs. Kirken skal være hubben for mennesker som lengter etter fellesskap. Vi behøver ikke være merkelige og fjerne eller innelukkede. Vi kan forkynne et nådens år for Norges innbyggere:

At vi er fri fra loven og nå kan nyte oppstandelsens frihet fra plager og dårlig fortid. Kirken har verdens beste og kraftfulle budskap som ofte drukner i homofilidebatter og teologiske spissfindigheter. Gud trenger bare en kvinne eller en mann som tror at Bibelen er gitt oss som guidelines og at man kan høre Guds stemme og som har mot til å demonstrere at Jesus er veien sannheten og livet. Da kan alt skje! Alt!

Byer kan forandres. Familier kan finne tilbake til hverandre. Til og med politikere kan lede landet i en riktig vei med systemer og lover som er i overstemmes med Guds Rike.

Alt handler om at den ene får en erfaring av Gud og tror at Gud har satt vedkommende fri fra fortiden og loves bud og krav og lever sitt liv på universitetet, på butikken, på oljeinstallasjonen, i bystyret, i hjemmet ut fra Guds Rike perspektiv og ikke trender og konflikter.

Guds Rike går frem når enkeltmennesker erfarer Jesu kjærlighet og tilgivelse. Jeg er en av de som tror at kirken er i ferd med å få et «come back» som aldri før. Når Budskapet om Guds Nåde og tilgivelse når Ola og Kari så er kirken kirke. Ikke når den blir revet i filler av debatter som ikke noen blir oppbygget av.