Møte med nye landsmenn

Hvorfor tales det i denne sammenhengen om alvoret med å ødelegge vår kristne kultur? Har ikke vi i Norge og i Vesten rasert vår 
kristne arv uten hjelp av våre nye landsmenn?

I mitt forhold til våre nye landsmenn er jeg blant annet farget av en konkret hendelse for noen år siden.

Ei gruppe fra Fjellheim Bibelskole var på reise i Nord-Sverige. En liten frimenighet som var nær nedleggelse, tok imot oss. De få som var igjen i menigheten, hadde vist en særlig gjestfrihet mot mange nye landsmenn som hadde kommet som flyktninger. Mange av disse var glade for den omsorgen de møtte.

På vårt møte fra bibelskolen var en liten flokk samlet. Jeg tror over 10 nasjonaliteter var representert. De fleste kom fra muslimske land i Afrika og Asia, områder som ytre sett er stengte for kristen misjon. Men nå var de kommet til nord. Flere hadde fått sin egen bibel for første gang. Ivrige hjelpere var med å tolke og forklare det som ble forkynt.

Evangeliet skal forkynnes til alle folkeslag, så skal enden komme, sier Jesus. Dette er den kristne menighets aller viktigste kall. Gud vil sørge for at det oppfylles, fordi han har et hjerte for alle folk.

Hendelsen i Nord-Sverige var et vitnesbyrd om at Gud også kan sende mennesker til oss. Fra de mest stengte land får de nå mulighet til å møte kristne som formidler Kristi kjærlighet.

For de som nå tar imot evangeliet og bekjenner kristen tro, kan det bli store kostnader også her i våre land, ikke minst i forhold til familie/slekt/klan for de med muslimsk bakgrunn. Her er det åndskamp om menneskene.

Jeg tenker at misjonsdimensjonen er den aller viktigste for troens folk i ei tid med store innvandringsbølger.

Så har hver enkelt kristen også et samfunnsansvar, gjennom politikk og det verdslige regiment.

Det må være en lovgivning som regulerer innvandringen på en klok måte. Hvor streng denne skal være, tror jeg vi som kristne kan tenke noe forskjellig om, hva som er en klok konsekvensetikk i det offentlige rom.

Bare i mine tanker veksler det litt hvilken politisk farge som jeg synes gir de klokeste svar.

Som en kristen, som gjerne vil holde fast på Guds ord, undres jeg over en del jeg leser og hører om dette temaet, i de ulike medier. Jeg sitter med mange spørsmål og færre svar.

Hvorfor er det mange av de mest «konservative» kristne som vil ha den strengeste innvandringspolitikken?

Synes vi egentlig det er aller best for land og folk hvis ingen kom?

Hvorfor tales det i denne sammenhengen om alvoret med å ødelegge vår kristne kultur?

Har ikke vi i Norge og i vesten rasert vår kristne arv uten hjelp av våre nye landsmenn?

Hvorfor er det lite rom for nøktern og saklig islamkritikk?

Hvorfor gjøres det heller til en test på bibeltroskap å rope høyest om islams grusomheter?

Ser vi ikke at det skapes usunn frykt og harde hjerter hos mange som bekjenner troen?

Skal vi som Guds folk være så opptatt med om velferdsmodellen trues?

Vil det være en ulykke for vårt samfunn om levestandarden må senkes?

Personlig ønsker jeg meg mer velstand for meg og mine, men om det er Jesus sitt ­ønske, er jeg mer usikker på!