Arbeiderpartiets u-sving

Det norske Arbeiderparti var i tre tiår etter krigen det mest israelsvennlige partiet i verden - utenfor Israel, hevder Vebjørn Selbekk.

Sjef­re­dak­tø­ren i Dagen er for tiden ute på en liten lan­se­rings­tur­ne med boken «Kor­set og Da­vids­stjer­nen». For­fat­te­ren øns­ker å bruke neste års grunn­lovs­ju­bi­le­um til å si noe mer om Nor­ges for­hold til jø­de­ne og Is­rael.

- Det var mye bra med grunn­lo­ven som kom i 1814. Men i sam­ti­dig som nord­menn fikk sin fri­het, steng­te vi et annet folk ute av riket. Jø­de­ne ble opp­fat­tet som så for­der­vet at de ikke kunne ha ad­gang til lan­det, sier Sel­bekk.

Han mener det er vik­tig å ta dette per­spek­ti­vet med når vi fei­rer Grunn­lo­ven. Men han øns­ker også at frem­stil­lin­gen av Norge og nord­menns for­hold til jøder skal være ny­an­sert. For på den ene siden har man skam­men fra jøde­pa­ra­gra­fen, på den andre siden et sterkt en­ga­sje­ment for jø­de­ne.

- Under kri­gen ble 700 nors­ke jøder drept i kon­sen­tra­sjons­lei­re­ne, men 1.000 jøder ble red­det over til Sve­ri­ge. Ofte ved hjelp av nord­menn som satte sine liv i stor fare. Norge er også en stor­makt når det gjel­der is­ra­els­ven­ner. Intet annet land sam­ler inn så mye pen­ger til or­ga­ni­sa­sjo­ner som dri­ver ar­beid for Is­ra­els frem­me, sier han.

Dra­ma­tikk

Sel­bekk trek­ker frem mange dra­ma­tis­ke epi­so­der i for­hol­det mel­lom Norge og Is­rael. Mos­sads mis­lyk­ke­de ak­sjon på Lil­le­ham­mer, hvor en uskyl­dig ma­rok­ka­ner ble drept, er én his­to­rie. Trond Ali Lind­stad, som var leder av Pa­le­stina­ko­mi­te­en og sam­ti­dig gift med en Mos­sad-agent, er en annen.

Men den his­to­ri­en som kan­skje er mest dra­ma­tisk er snu­ope­ra­sjo­nen til den nors­ke ar­bei­der­be­ve­gel­se. Ingen var mer til­hen­ger av Is­rael enn dem på 1940, 1950 og 1960-tal­let, for­tel­ler Sel­bekk i boken. Et av de mest mar­kan­te gre­pe­ne, set­ter da­gens de­batt om salg av våpen til Is­rael i et spe­si­elt lys.

- Når Eskil Pe­der­sen i dag raser over at Norge kan­skje skal be­gyn­ne å selge skru­er og mut­te­re til Is­rael, skal man være klar over at det var salg av norsk tungt­vann til Is­rael som gjor­de dem til atom­makt. Det var et pro­sjekt helt og hol­dent i regi av Ar­bei­der­par­ti­et. Og leser man mel­lom lin­je­ne i kom­mu­ni­ka­sjo­nen mel­lom nors­ke og is­ra­els­ke myn­dig­he­ter på den tiden, må eller burde nors­ke myn­dig­he­ter visst at tungt­van­net skul­le bru­kes til ut­vik­ling av våpen.

- Når snud­de Ar­bei­der­be­ve­gel­sen, Sel­bekk?

- De førs­te spede tegn til is­ra­elskri­tikk ser man fra yt­ters­te venst­re seint på 1960-tal­let. Det var AKP-ml som stod for den. Ar­gu­men­ta­sjo­nen var at man så Is­rael inn i et im­pe­ria­lis­tisk ver­dens­bil­de. Lan­det ble sett på som et red­skap for USA og en un­der­tryk­ker av fol­ke­ne rundt seg. Synet seg inn­over mot sen­trum av po­li­tik­ken og nådde sen­trum av Ar­bei­der­par­ti­et på slut­ten av 1980-tal­let. Da var det etter­hvert også blitt norsk fler­talls­stand­punkt.

Sam­men med nors­ke FN-sol­da­ter med his­to­ri­er fra Li­ba­non, Lil­le­ham­mer-dra­pet og at is­ra­elsk ar­bei­der­be­ve­gel­se mis­tet fler­tal­let og mak­ten i Is­rael i 1977, gjor­de for­hol­det kaldt.

Is­ra­els­venn

Med boken vil gjer­ne Sel­bekk slå et skag for den se­ku­læ­re is­ra­els­ven­nen. For å få en folke­be­ve­gel­se for Is­rael, må stand­punk­te­ne fra den gamle ar­bei­der­be­ve­gel­sen med.

- Un­der­sø­kel­ser til langt inn på 1970-tal­let viser en støt­te til Is­rael i den nors­ke be­folk­ning på opp­til 80 pro­sent. I dag er støt­te til Is­rael re­du­sert til et re­li­giøst stand­punkt. Det er helt greit, men for å få et ef­fek­tivt ar­beid for Is­ra­els sak må den gamle ar­gu­men­ta­sjo­nen igjen vinne frem, sier han. Dagen

Les an­mel­del­se av boken på side 24 i da­gens avis.