Sitter du og venter på et mirakel?

Jesus utfordrer mennesker til å ta del i sine mirakler.

I Markus 6 og Johannes 6 leser vi en historie om da Jesus dro til et øde sted sammen med disiplene sine, men endte opp med å undervise flere tusen mennesker som hadde samlet seg der. Jesus holdt på hele dagen, og disiplene tipset etterhvert Jesus om at han kanskje snart burde sende folkemengden av gårde så de rakk å komme seg til nærmeste landsby og få seg litt mat før kvelden. Men Jesus svarer: «dere skal gi dem mat!».

Denne setningen fasinerer meg! Jesus sier ikke: slapp av, dette fikser jeg! Han sier: Dere skal gjøre det! Men slapp av – jeg skal hjelpe dere. Disiplene prøver å finne på sine egne løsninger, og foreslår å kjøpe brød til alle sammen for en årslønn i nærmeste landsby, men Jesus overrasker igjen ved å spørre: Hvor mye mat har dere her?

Fact box

En liten gutt donerer generøst nistepakken sin, og disiplene gir to fisker og fem små brød videre til Jesus. Jesus takker og velsigner maten, bryter den opp i biter og ber disiplene om å gi maten videre helt til alle er mette.

Jesus er selvsagt sentral i historien – uten ham kan hverken disiplene eller vi gjøre noe (Joh 15,5). Jesus er kilden til miraklene (vintreet) og vi er greinene (eller kroppen hans om du vil), som skal utføre oppgavene. Men poenget mitt er: Det er faktisk disiplene som gir folkemengden mat – ikke Jesus! Mirakelet hadde selvsagt ikke vært mulig uten han, men han holder det han lovte når han sa at «dere skal gi dem mat»!

I dommerne 6 leser vi om hvordan Gud kalte Gideon, den minste gutten fra den dårligste slekta. Gud sender en engel til denne «ubetydelige» mannen og sier til han: «Herren er med deg, du mektige kriger!» (...) «Du skal gå av sted, så sterk som du er. Du skal redde Israels folk fra midjanittene. Det er jeg som har gitt deg oppdraget.» Da Gideon hørte dette, spurte han tilbake: Hvordan skal jeg liksom redde Israel? Jeg er jo den minste i familien, og kommer fra den svakeste slekta. Hvem er vel jeg til å gjøre noe som helst? Jeg duger jo ikke til noen ting! Men Herren svarer: «Sannelig skal Jeg være med deg, og du skal slå midjanittene ned som om de bare skulle ha vært én mann.» – Og historien ender med nettopp dette: at Gideon og hans lille hær på 300 menn redder Israel fra fienden – med Guds hjelp!

Det viser seg altså at du ikke trenger å være den sterkeste, beste, mest kompetente superkristne for å være med på det Gud gjør! Gud har kalt deg like mye som disiplene, Gideon, Kari i Kautokeino og Einar i Oslo. Alle er vi kalt til å spre de gode nyhetene om Jesus til dem som enda ikke tror, til å disippelgjøre og døpe dem, til å gi og til å bry seg om den ene. Til å være en del av Guds familie og til å gjøre vår bit. Med på veien har vi fått ulike gaver, oppgaver og «arbeidsplasser». Alle er ikke kalt til å være pastor i Trondheim eller misjonær i Pakistan. Med hans hjelp kan du faktisk utgjøre en forskjell der du er!

I boken «Eksponentiell» av Dave og Jon Ferguson er det særlig én setning som går på repeat: «Du kan gjøre det!». Det høres kanskje veldig amerikansk eller naivt ut å tenke at den drømmen Gud har lagt på ditt hjerte, har han lagt der fordi du kan gjennomføre den. Men vi får være med Pappa Gud på jobb, trykke på den knappen han ber oss om å trykke på, si de ordene han ber oss om å si – i rett tid. Uansett hvor rådville vi er eller lite kompetente vi føler oss er vi på vinnerlaget. Laget til han som seiret over døden. Gud lover at han vil «gjøre deg vis og lære deg den veien du skal gå, Jeg lar mitt øye hvile på deg og gi deg råd.» (Sal 32,8).

Så hvem kan du «mate»? Hvem kan du «redde»? Hvem ber Gud deg om å se, be for eller kontakte? Gå du, så sterk som du er! Og husk at Gud er med deg – alle dager!