Norske pinsemenigheter som samfunnsbyggende kraft
Vi skal ta plass og bety en forskjell i lokalmiljøet sitt.
Den nye trossamfunnsloven anerkjenner trossamfunnenes «samfunnsbyggende kraft». Selv om menighetenes kjernevirksomhet gjerne handler om å utøve tro, har mange menigheter også varierte virksomheter som berører mennesker som ikke nødvendigvis tror så mye. Statsråd Kjell Ingolf Ropstad nevner flere slike virksomheter i loven, som opplæringstilbud for barn og voksne, sosiale og diakonale tjenester, som besøkstjenester og ulike møteplasstilbud, leksehjelp og skolefritidstilbud, konflikthåndtering og familierådgivning, språkopplæring og musikk- og kulturaktiviteter.
Avstanden mellom egen menighetsvirksomhet og forventingen i den nye trossamfunnsloven, kan virke lang. Da må vi huske at intensjonen ikke er å gi en arbeidsbeskrivelse, men en anerkjennelse. Om vi løfter blikket fra vår egen lokale menighet og ser på pinsebevegelsens totale virksomhet, så blir det klart at vi samlet leverer så det holder.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Like fullt bør denne nye trossamfunnsloven utfordre oss med tanke på hvilke valg og prioriteringer vi gjør for vår fremtidige menighetsvirksomhet, på vårt lokale sted.
Sammen med mange kirkeledere møtte jeg for noen år siden daværende byråd for byutvikling på rådhuset i Bergen. Mange frimenigheter manglet på det tidspunktet tjenlige lokaler, og vi ba om politikerens hjelp. Hun sa: «Om dere ber om et sted å ha møter, kan jeg ikke hjelpe dere. Men om dere har visjoner for byen, da kan jeg hjelpe.»
Politikeren ba oss fokusere på vårt samfunnsoppdrag, og være til for andre enn bare oss selv. På ingen måte en urimelig forventning, snarere en påminnelse om å fortsette med det gode arbeidet som kristenfolket i Norge har gjort gjennom generasjoner, og som har gitt menigheter og organisasjoner en viktig plass i det norske samfunnet.
Jeg er overbevist at det beste grepet vi kan gjøre i møte med et samfunn med et trangere ytringsrom for kristen tro, er å tjene menneskene rundt oss gjennom praktisk handling. Effekten av norske pinsemenigheters plass i storsamfunnet vil i fremtiden være beroende på om vi dreier mer av vår virksomhet til å være en samfunnsbyggende kraft. De immaterielle verdiene av nestekjærlighet, varme og omsorg er vår kapital. Dette synes ikke i regnearkene, men i rapportene over folkehelse, livskvalitet og livsmestring.
I virksomhetsplanen frem mot 2030 legger vi vekt på diakonalt arbeid og samfunnsansvar. Dette er en av seks hovedsatsninger som vi vil fokusere på, for å hjelpe lokalmenigheter til å bety en forskjell i sitt lokalmiljø. Alle kan ikke gjøre alt, men vi kan sammen støtte hverandre for å nå lenger. Slik kan vi innfri forventingen om å være en samfunnsbyggende kraft.
