Katolske karismatikere overrasket meg
Den Hellige Ånd kan ingen fange.
Som pinsevenn burde jeg ha stålkontroll på Den hellige ånd og alt den foretar seg. Jeg var derfor rimelig selvsikker da jeg dagen før Kristi Himmelfartsdag foreslo at vi burde skrive en artikkel om åndsdåp. Jeg tok på meg oppgaven og gikk i gang med liv og lyst. En pinseartikkel der en pinsevenn skriver om pinsens innhold er jo godt stoff for KS-lesere.
Noen gamle fordommer hadde jeg nok, tanker som at lutheranere og katolikker ikke bryr seg særlig om åndsdåp. Jeg ble overrasket. For jammen tror du ikke både lutheranere og katolikker er særdeles oppegående mennesker med mange gode poeng når det gjelder Den hellige ånd!?
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Så kom minnene fra 2008, da jeg besøkte min svigerinne på Malta. Hun skrev masteroppgave om karismatiske katolikker. Jeg hadde aldri møtt karismatiske katolikker før og ble mildt sagt overrasket da de begynte å tale i tunger under lovsangen.
Nå skal ikke jeg stikke teologiske forskjeller og uenigheter under en stol, men jeg synes det er spennende at Den hellige ånd ikke er begrenset av det en norsk pinsevenn mener eller føler. Ånden finner veier til mennesker i alle situasjoner, i alle land, til alle tider. I en artikkel på 1.400 ord rekker man bare å skrape i overflaten.
Intet menneske har monopol på Den hellige ånd.
