I menighet vil du møte motbør
Pinsevennenes Forkynnerfellesskaps 25 årsjubileum gir en viktig påminnelse til oss alle.
Mens Norge igjen lukker seg i november, kontorer stenges og rushtrafikken stilner, er det kanskje upassende å påminne om at vi trenger hverandre. Det er jo et selvfølgelig savn å ikke kunne treffe kjente og kolleger eller å gå på diverse tilstelninger som eksempelvis kirken.
Likevel er det denne påminnelsen Pinsevennenes Forkynnerfellesskap (PFF) feirer i høst. For 25 år siden merket flere og flere pastorer at de trengte et arbeidsfellesskap - en slags fagforening som ikke først og fremt handlet om å forhandle opp lønna. Det handlet om at pastorene trenger hverandre. Og slikt må organiseres, fordi det er ikke alltid lett å ta slike initiativ selv. Særlig i litt kalde land som Norge.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Terskelen for å be om støtte, trøst og hjelp er ofte høy. Like viktig er det man ikke ber om, men som gode fellesskap tilbyr. Nemlig korreksjon, et nødvendig utenfrablikk. Da hjelper det mye at dette organiseres for oss, slik PFF gjør.
Det gjelder ikke bare pastorer. Det gjelder oss. Deg og meg. Forskjellen er at det organiserte fellesskapet ikke kalles PFF, men kirken eller menigheten. Det behovet er viktig å slå fast i en tid der kirken, det kristne fellesskapet, snakkes ned.
Nå er vi i KS veldig klar over at ikke alle menigheter er like sunne. Rettere sagt er ingen menigheter perfekte. Pastoren vil ikke alltid si ting du er enig i.
Da er det godt at å vite at også dette samstemmer med grunntanken. Fellesskapet har nemlig en ytterligere misjon. Nemlig å slipe vår karakter.
Vår postmoderne tid har preget forkynnelsen. Delvis har det vært av det gode. Fokuset på hvor høyt Gud elsker oss, om planene Han har for våre liv og hvor spesielle hver enkelt av oss er i Hans øyne, har røsket opp i de mørke sidene av pietismen. Det bør glede oss.
Likevel presenterer Bibelen oss for et paradoks. I møtet med fellesskapet skal vi faktisk jenke oss litt - om vi skal tro Paulus i sitt brev til Rom: «For ved den nåde som er meg gitt, sier jeg til hver og en blant dere, at en ikke skal gjøre seg høyere tanker enn en bør. Men en skal tenke sindig, i forhold til det mål av tro som Gud har tilmålt hver enkelt.»
