Hele Guds fylde

Bibelen forteller oss om Herrens bredde og lengde, høyde og dybde.

I kirka vår i Bodø er vi midt inne i en spennende taleserie om «Hele Guds fylde». For hva vil det egentlig si å «fatte bredden og lengden, høyden og dybden» sammen med de hellige, og å bli «fylt av hele Guds fylde» (Ef 3,16–21)?

I Kolosserbrevet hjelper Paulus oss å forstå: «I ham ville Gud la hele sin fylde ta bolig, og ved ham ville Gud forsone alt med seg selv» (Kol 1,19–20). Hele Guds fylde bor altså i Jesus, og kommer til uttrykk i personligheten og livet hans.

Teologen James Stewart beskrev en gang mangfoldet vi møter i Jesu personlighet, slik (oversatt av undertegnede):

«Han var den mest ydmyke og lavt stilte blant mennesker, samtidig snakket han om å komme på himmelens skyer med Guds herlighet. Han var så myndig at onde ånder skrek ut i redsel når han nærmet seg. Samtidig var han så vennlig, tiltrekkende og tilnærmelig at barna elsket å leke med ham, og de minste lå fredfullt i armene hans. Hans deltakelse i et vanlig bryllup var som solskinn.

Ingen har noen gang vært halvparten så medfølende overfor syndere, men ingen har heller noen gang talt så sviende ord om synd. Han var så varsom at han ikke engang ville knekt et skrøpelig siv – og hele livet hans var kjærlighet – men ved et tilfelle forlangte han å få vite av fariseerne hvordan de forventet å unnslippe fortapelse i helvete.

Han var en som drømte og fikk syner, men når det gjelder ren og skjær realisme – når selv ikke de strengeste realistene blant oss opp til ham.

Han var alles tjener og vasket disiplenes føtter, men han gikk selvsikkert og mesterlig inn i tempelet og fikk svindlere og pengevekslere til å klatre over hverandre for å flykte fra villskapen og brannen i øynene hans.

Han reddet andre, men til slutt reddet han ikke seg selv. Det er ingen ting i historien som kan måle seg med den foreningen av kontraster vi blir stilt overfor i evangeliene. Mysteriet Jesus er mysteriet om guddommelig personlighet.»

Nådig og rettferdig

For en mangfoldig fyr! Gud er nådig, men han er også rettferdig. Gud er sannhet, men også varsom og interessert. Gud er kjærlig, men den han elsker, tukter han.

Gjennom historien har vi lagt vekt på ulike sider ved personen Jesus, og ulike deler av mangfoldet og fylden. Det blir fort adverbenes kamp:

Noen vil påstå at det viktigste vi gjør som kirke er å dykke dypere i Guds ord. Andre vil mene at vi må gå høyere – bruke masse tid i bønn og lovsang og tilbedelse. En tredje kjemper for å utvide teltpluggene og gå bredere ut med budskapet, slik at kirken får en større bredde. En fjerde vil derimot gå lengre ut – på misjonstur, slik at de som ikke har hørt skal få høre.

Mens enda en annen roper høyt om at det aller viktigste er å styrke fellesskapet og søskenkjærligheten oss kristne imellom, så vi kommer nærmere hverandre.

Det er mye som er viktig i menigheten, men Jesus er viktigst!

Den viktigste

Det er ikke rart at vi fester oss ved ulike ting når vi har med en så rik personlighet å gjøre. Det er fort gjort å bli ensporet i kampens hete, men dette er ikke ment å være noen kamp om å rope høyest. Alt dette er viktig! Alt dette er ulike sider av Guds fylde.

Ulike sider av hvordan Jesus forholdt seg til sin Far og til folk rundt seg. Og som ulike personer med ulike tjenestegaver, vil vi kristne alltid feste oss ved ulike behov. Men hør: Det er mye som er viktig i menigheten, men Jesus er viktigst! Han er den eneste grunnsteinen vi kan bygge kirke på.

For «ingen kan legge noen annen grunnvoll enn den som alt er lagt, Jesus Kristus» (1 Kor 3,11); eller fra Hverdagsbibelen: «Husk at ingen skal prøve å forandre på grunnlaget for menigheten, for det er Jesus– han er grunnlaget for alt.»

Setter vi noe annet før Jesus, så mister vi det viktigste av syne.

I Kristus har vi fått hele denne mangfoldige fylden: «For i hans kropp bor hele guddomsfylden, og i ham, som er hodet for alle makter og åndskrefter, har dere fått denne fylden» (Kol 2,9–10).

Og sammen med alle de hellige skal vi forstå mer av lengden, bredden, høyden og dybden, kjenne Kristi kjærlighet – som er over all forstand, og bli fylt av hele Guds fylde. Ikke bare litt, men hele fylden.

Så la oss sette Jesus først, gjennom å gi rom for hele Guds mangfoldighet og fylde i kirkene våre.